En kulturell skandale!

Urmaker Svein Skarbøvik fikk nei på sin søknad til Kulturdepartementet om statsstipend til å reparere og kartlegge tårnurene til bl.a. norske kirker. Dette er et tidkrevende prosjekt som betinger en økonomisk støtte til kartleggingen, reiser, kunnskapservervelse i inn- og utland mv. I søknaden var det vedlagt sterke anbefalinger bl.a. fra Riksantikvaren, Den Norske Kirke, Stiftelsen Norges Urmuseum og fra Smith of Derby som er en anerkjent restauratør av tårnur i England.

I anbefalingen fra Riksantikvaren skriver han blant annet at tårnur er blant de særegenhetene som beriker mange av kirkene våre, så vel som andre fellesskapsbygg, f.eks. rådhus og stasjonsbygninger. Riksantikvaren anser at det har stor interesse for norsk kulturminnevern at kompetansen på disse tekniske kulturminnene finnes tilgjengelig her i landet.

Den Norske Kirke skriver i sin anbefaling at flere ansatte i Bygg- og anleggsavdelingen syntes det var for galt at så mange av Oslos kirkeur var ute av drift. Derfor satte de i gang et prosjekt for reparasjoner og bevaring av disse. I de prosjektene som urmaker Skarbøvik har fullført, så har det Kirkelige fellesrådet i Oslo vært svært fornøyd.

Styrelederen for Stiftelsen Norges Urmuseum sier i sitt anbefalingsbrev at de immaterielle aspektene som er knyttet til overføring av håndsverkskunnskap, er det viktigste satsingsfeltet for å bevare denne delen av vår kulturarv. Den tradisjonelle håndverkskunnskapen er, sammen med bevaring i henhold til antikvariske prinsipper, den eneste måten vi kan bevare den historiske verdien av disse viktige landemerkene som levende og funksjonelle kulturminner.

Forpliktelser i forhold til UNESCO-konvensjonen.

UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven ble i Norge ratifisert gjennom vedtak i Stortinget, 17. januar 2007.

Konvensjonen skal legge grunnlaget for en mer målrettet og systematisk innsats for å dokumentere, bevare og fremme immaterielle kulturuttrykk blant annet kunst, kunnskaper om tradisjonelt håndverk mv.

I forhold til at Norge har forpliktet seg ift. denne konvensjonen, så kan vi nå konstatere at myndighetene ikke legger vekt på å bevare de flotte tårnurene rundt om i landet. Mange av disse urene er av særdeles høy kvalitet og laget av norske urmakere. Det eldste tårnuret som er i drift i dag, befinner seg i Oslo domkirke og er i fra 1718.

Hva er det som vektlegges i kunst og kultur fra det offentlige?

Norsk kulturråd er en norsk statsinstitusjon underlagt Kulturdepartementet. I desember ble det kjent at Kulturrådet har gitt den norske kunstneren Vegard Vinje millioner av skattekroner de siste 12 årene for blant annet å sprute maling ut av rumpa. Kulturminister Trine Skei Grande (V) fikk spørsmål av Nettavisen angående kunststøtten til Vegard Vinje, men hun ønsket ikke snakke om enkeltbevillinger.

– Kulturrådet vurderer ikke søknader basert på enkeltvirkemidler i en forestilling, men gir – over denne tilskuddsordningen – tilskudd med formål å utvikle kunstnerskap på lengre sikt, svarte seniorrådgiver Thomas Hansen i Kulturrådet til Nettavisen.

I et debattinnlegg i Bergens Tidende tidligere, så ble det sagt følgende; «At kunsten skal være fri, er grunnleggende både for demokratiet og menneskerettighetene våre.» Dette kan tolkes slik at denne kunstneren kan stille seg på bytorget en lørdag formiddag og sprute maling fra analåpningen på et lerret for å understreke at den frie kunsten er grunnleggende for demokratiet og menneskerettighetene. Nestleder i Senterpartiet, Ola Borten Moe, har karakterisert denne tildelingen av støtte fra Kulturrådet som «et sykdomstegn», for øvrig en beskrivelse vi finner svært dekkende.

Denne “kunstneren” får tildelt skattekroner fra staten for å gjøre dette, noe som forøvrig har vekket internasjonal oppsikt i en negativ grad. Men når en urmaker ønsker å engasjere seg i bevaringen av offentlige ur, som er en viktig del av den norske kulturarven, så finnes det ikke midler. Hadde håndverkeren derimot vært så frimodig å kalle seg kunstner, ville mye norsk kulturarv vært reddet.

Som overskriften sier, så er dette en kulturell skandale!

Herulf Mathisen

Herulf Mathisen

Utdannet på Oslo Yrkesskole, Elvebakken 1974-77. Deretter 4 års læretid hos tidligere Urmakermester Paul Ditlefsen, Tromsø. Studerte 1. avd. juss 2015/16.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *