Startside
tirsdag 21. november 2017
2017,- et spennende år står klart! Skriv ut E-post
Nyheter
tirsdag 27. desember 2016
Hei alle FUN-venner!

Sola har snudd og vi går mot lysere tider. For hver dag merker vi at dagen blir litt lysere og vi våres!
Om urmakeren har det som dyra, skal jeg ikke hevde, men litt kribbling i kroppen og lengsel etter lyset, som i århundrer har vært hoverdårsaken til urmakerens flotte arbeider kan jeg godt tenke meg.

Jeg tenker på de gode gamle urmakere før elektrisiteten ble et faktum, der de satt og ventert på lysere og lengre dager bak de store vinduer og der parafinlampens lys ikke ga tilstrekkelig arbeidslyst og kvalitet.

I dag der vår hverdag er proppet full av alle muligheter, kan vi undres og bøye oss i støvet over hva våre forgjengere fikk til.

.



Urmakeren bygde opp faget, også i Norge!

På tidlig 1700-tallet vokste klokkemakeriet opp i Norge. Fra finsmedens kunnskap om jern og verktøy, utviklet faget seg gjennom 1700-tallet til et kvalitetsfag,- også i Norge.
Vi lærte av England, Tyskland, Danmark og Sverige og den norske bygdeurmaker fikk et levebrød og annerkjennelse som tidens dyktige opp-passer. Klokkemiljøer vokste opp og i dag er disse ur kulturbærende tidmålere som med god faglig vedlikehold fremdeles vokter tidens timer, minutter og sekunder i år etter år.

På 1800-tallet fikk vi de første fabrikker som laget ur. Vi fikk alle behov for å passe på tiden. Vi fikk vekkerklokka og byen skulle ha offentlige ur. Tiden ble viktig!
Vi tok med tiden hjem og stillte våre vegg eller gulvur. Lommeuret ble basis for alle mannfolk og rett tid ble et begrep. Skoft og refs for å komme for sent på jobben, var ensbetydende med familiens eksistens eller ikke.
Uret begynte å bli allemanns eie. Man det var meget kostbart

På 1900-tallet kom armbåndsuret og urmakerbutikken blomstret opp over hele landet. Vi hadde fått Norges Urmakerforbund og urmakerfaget sto høyt i status. Kvaliteten på butikkens verksted og stoltheten over å levere gode ur, var den beste reklamen en butikk kunne ha.

Urets nøyaktighet var et resultat av vitenskaplig utvikling og måling av rett tid på jordens rotasjon, et stjernedøgn. Fabrikker i Sveits og USA hadde startet med kvalitetsproduksjon og alle hjem hadde fått et eller annet mekanisk ur.
Uret var en samfunnsmessig nødvendighet som på godt og ondt styrte vår hverdag.

I Sveits hadde Ebauche produksjon av ur vokst til store høyder og før 2.verdenskrig utviklet A. Shild sitt AS 970 til dameuret og Fontaimellon (FHF) hadde lenge laget meget gode lommeur. Urmakere over hele Norge hadde deler til alle de normale urtyper og det de ikke hadde bestillte de fra våre fourniturister i Oslo. Longines, IWC, Omega, Elgin, Zenith og mange mange flere, ble kjente og kjære navn.
De norske urmakere bygde opp fabrikkmerket Certina til store høyder takket være den gode kvaliteten.

Alle fagurmakere med svennebrev fikk de deler de trengte og fornituristene hentet deler fra de merkeleverandører som var representert i Norge, fortrinnsvis rundt Oslo.
Fagurmakeren bygde opp urmakerfaget til et kvalitetsmessig godt fag. Læretiden var 5 år og svenneprøvens krav var faget meget nøye med.
Det å være outsider,- uten svennebrev, var det samme som å ikke bli med i det gode selskap.

Frem til rundt 1970 pågikk en god utvikling i faget. Selv etter at batteriuret hadde kommet, mente faget at elektronikkens inntog var flott. Alle urmakere måtte på kurs og kvartsurets inntog ble nye utfordinger som faget tok og Norge lå i tet i Europa i denne periode!

Sveits hodt på å gå konkurs! De hørte ikke på elektronikkens øre og de fosto ikke hva som var i ferd med å skje. Seiko, Casio og Citizen stormet frem!

Halvlederteknologiens inntog,- ble fagurmakerens utfordring.

Med elektronikkens utvikling til microelektonikk og micro mekanikk, fikk verden muligheter til å massefabrikere billige elektroniske IC-brikker som omtrent ikke kostet noe. De styrte bl.a. digitale ur der bensinstasjonen og pølsekiosken ble nye arenaer for salg av kvartsuret. Vi fikk postordre og nye utfordringer, men fremdeles fikk alle urmakere deler til de ur som var i markedet. Men det billige trøkket fra Østen økte. Kjedene kom og skulle høste av fortjenestens mulighet i de dårlige og billige produkter fra Østen.

Noen av oss så en fremtid for fagurmakeren som ville bli totalt endret.

Men så faget dette og så faget de utfordringer som måtte komme?

I dag har vi fasiten og svaret er NEI!

Stille og rolig har fagurmakeren blitt spillt ut over sidelinjen og fabrikkene har selv mere og mere tatt over dagens markedsføring og service av de ur som nå blir produsert for service.

De gamle urmakere ville ha snudd seg i graven hvis de hadde visst hva som kom av utfordringer. Det de hadde bygd opp gjennom 300 år i Norge, er i ferd med å forsvinne og bli overtatt av selektive serviceavtaler og kontrakter. Den kolegiale ånd som hersket og som var med på å spre kunnskap, er i dag omtrent helt borte. Informasjonsstrømmen ut til de hundrevis av verksteder som tidligere hadde gode kvaliteter og kunnskap, er i dag i ferd med å bli øremerket kun til de få og fabrikkstyrte servicecenter.

NUF, Norges Urmakerforbund, hadde ikke krefter og kunnskap nok til å stå i mot denne utvikling. Nå var det markedskreftene som rådde og butikk og salg dominerte dagsorden. Faget spillt ingen rolle.

Faget ble der og da en taper!

Vi ser nå at ingen batteridrevne ur på markedet er laget for service. Kvaliteten på batteriurverket er i dag så dårlig og billig at det kun er til å byttes, hvis det da er noen hensikt. Volumet av de ur som selges er ikke lenger laget for oss urmakere. De skal fort ut til forbruker der urets navn, design og pris betyr alt.
Hvor de selges, betyr ingen ting.

Det startet med Swatch Group.
De trodde de nå hadde blitt så store at de kunne bestemme alt. Elefantsykens verden er slik at du ikke skal innbille deg at du ikke kan bli større. Bare lag selektivisert salg og bind opp butikker med store juridiske kontrakter. Ingen får en ur-del hvis de ikke er med i menigheten! Samtidig kan produktet bli så billig det bare kan og de gamle gode kvaliteter kastes på havet. Det er S.G. som skal bestemme hvem som skal selge deres produkter og få deler.
Dette skjedde jo også med andre produsenter som i årevis har fått ETA-verk og som nå ble skviset ut. Det ble et brak i den Sveitsiske urindustrien!

I året 2016 fikk S.G. seg en smell tilbake da de plutselig (merkelig) forsto at de ikke solgte nok urverk fra ETA. De ville selge mer og åpne for noen av de de sa nei til først. Men dette aksepterte ikke de andre produsenter av urverk i Sveits, forståelig nok, og fikk medhold av de sveitsieke konkurransetilsyn. Swatch Group må holde seg til de avtaler de har gjort. De fikk da smake sitt eget ris!
Nå raser den sveitsiske urindustri nedoverbakke og hele denne bøttebaletten startet med Swatch Group.

FUN har tilskrevet ETA og CERTINA for å påpeke de dårlige kvaliteter som nå er på markedet og som har langt flere reklamasjoner enn tidligere. Vi har pekt på nødvendighet av bedre informasjon ut til fagurmakeren og bedre kursing. Ingen forteller om alle de dårlige urverk og hva vi skal gjøre med våre sure kunder. Ledelsen i Sveits forstår rett og slett ikke hva vi snakker om, eller at de som vanlig ikke ønsker å forstå dette! Vi har påpekt dette med delenekt som vi mener er meget urettferdig og ulovlig i forhold til konkurranseloven i Norge.
Dette er nå også anmeldt av Cusine House i England som saksøker Swatch Group.

FUN har gang på gang påpekt at vi må ta vare på kunnskapen i faget og nødvendigheten i bredde-erfaring. Vi trenger almenpraktikere.

FUN har påpekt at nettsalg øker kraftig og den merkelige situasjonen som nå er oppstått der urmerker som er forbeholdt selektiv handel, finnes på norske nettsider fritt for alle å kjøpe!

FUN har lenge påpekt nye produkter til å ha på armen der uret blir en forlenget arm av din telefon og data. Dette blomstrer nå og selger i tusenvis av ur bare nå til julesalget. Ingen urmakerbutikker selger dette produkt.

FUN har påpekt at Seiko, Certina, Tissot, Maurise Lacroix og mange flere, er å få kjøpt på norske nettsider som da er autoriserte forhandlere!!!

Gå inn på denne adressen og se selv: www.Wathcia.com

Det er samme adresse som til gamle Chronograf/Casio i Norge:

Her ligger det en dobbeltmoral i bunnen som nå må frem i lyset! Urmakere får ikke kjøpe klokker til sine kunder, men kunden kan kjøpe samme klokke på nettet i Norge!
Vi har også aktører som www.urverket .no som er et svensk firma som selger alle typer ur fra Rolex og Omega til Certina og Tissot.


Skal urmakerbutikken nå bli et show-room for våre kunder som pluker ut sitt ur i butikken, tar bilde av uret og kjøper det på nettet med 90 dagers fri bytteretur og fri frakt!

De kostbare mekaniske ur som er slik vi har blitt opplært til og kan, blir i dag forbeholdt fabrikkens bestemmelser og selv de vanlige deler er ikke lenger fornituristens mulige salgsvare. Den kollektive verden er borte og blir nå helt overtatt av en selektiv intern politikk der alle holder kortene tett inn til sine bryst.

Mener virkelig fabrikkene at en utdannet fagurmaker ikke kan gi normal service på et mekanisk ur?

Det er et paradoks at det i dag er enklere å få en skjerm til din bil enn en baklokkpakning til en Omega.

Det er ikke noen mening i at fabrikker i Sveits skal ødelegge et helt fag! Vi må spille på lag!

Fagurmakeren blør! Vi blir svært få tilbake!

2017 blir et spennende år.
Ser vi nå konturen av at noen produsenter oppdager at de må spille på lag med fagurmakerens kunnskap og la de som kjøper deres ur få service der de bor?

Ser vi konturen av at dagens konkurranse nå er nådd et bunnmål der de gode normale mekaniske opptreksur kommer tilbake?

Ble 2016 stående som året da Sveits brandt sine fingre skikkelig og nå må stikke fingeren i jorda for å oveleve?

Nå i slutten av 2016 kommer informasjon fra Sveits om at mange fabrikker tilbakekjøper sine egne dyre ur fra butikker som ikke får solgt uret ! Det er å bite seg i halen!!

Sveitsiske fabrikker selger ikke så mange ur som tidligere og verdens kjøpemønster er i endring.
Den grønne linje og krav om bedre kvaliteter som holder og kan repareres, er økende.

Kan dette stoppe dagens oppsigelser i den Sveitsiske urindustrien? Klarer denne nå meget konservative og ofte arrogante og høypriset industri å snu til forbrukerens beste?

Kommer fabrikkene i større grad til å innse at de trenger gode fagurmakere rundt om i verden som skal vedlikeholde alle de tusenvis av kuturelle eldre og gamle ur og vedlikeholde de ur som de samme fabrikker har solgt og som også blir gamle en dag?

Vil fabrikkene og de som styrer vårt fag forstå viktigheten av et godt fag og at godt samarbeide også i fremtiden vil bli tuftet på de samme grunnleggende termer som vi har hatt i 300 år? God opplæring og god kvalitet, informasjon og kunnskap!

Derfor blir 2017 et viktig år og et spennende år.

Fagurmakere over hele verden venter i spenning på å få svar på disse spørsmål.

Viktigheten med god utdanning
Vi har i Norge nå foran oss et år som kan endre urmakeropplæringen. Hele urmakerfaget er nå i så stor endring og FUN får tilbakemeldinger fra medlemmer om at vi derfor nå bør vurdere å samle urmakerutdannningen på et sted i Norden, eller laget et godt samarbeide. FUN har i mange år satt store spørsmålstegn hvordan vår fremtidige utdanning bør være og om Norge selv har mulighet til å utvikle bl.a. lærere og en god full skole som kan føre arven videre?
Urmakerfaget vil sikkert bestå også etter 2017 og vi håper da at vår kulturarv også kan bli godt ivaretatt i fremtiden.

Her må faget på banen og søke middler til etterutdanning.

Hvem skal reparere Oslo by's gamle fine tårnur i fremtiden?

Hvem som skal reparere og ivareta alle de hundrevis av store mekaniske tårnur i Norge, er i dag allerede et stort spørmål. Oslo alene har så mange ur som nå står at det bør være et godt levebrød.

FUN har påpekt dette i årevis, men få har tatt våre spådommer til sitt bryst. Her trenger vi penger til etterutdanning i likhet med penger til etterutdanning av lommeur, veggur, vintageur, gulvur, spindelur, taffelur, chronografer, repetèr-ur, hoverdur, uranlegg osv.

Det går 9 norske elever på svensk urmakerskole i dag som er en 3-årig full urmakerskole. Dette er den eneste godkjente urmakerskole for Wostep-serttifisering i Skandinavia.
Det er meget viktig at de som nå blir utdannet har en fremtid i urmakerfaget. Tilbakemeldinger FUN har fra skolen, er at de koser seg og har det bra.

Det finnes tusenvis av gamle mere eller mindre fine ur i Norge. Det er arvestykker, gamle ur kjøpt i de sendere år eller offentlige store og små klokker. ALLE disse skal ettersees og repareres for de fremtidige slekter. Disse må holdes ved like faglig rett og det må settes i gang etterutdanning for dette i Norge.
For hvert år kommer nye mekaniske ur til å bli gamle og trenger sitt ettersyn og vedlikehold.
Vi trenger urmakere i Norge!

HVEM SKAL GJØRE DETTE?

Godt Nytt År.

Hilsen Erik Ødegaard

 
< Forrige   Neste >

Ansvarlig for nettsidene: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.