Startside
søndag 19. november 2017
Artikkel av Jon Lindstrøm om håndverk Skriv ut E-post
mandag 18. februar 2008

Håndverk.
Å tenke med hendene.
Skrever av Urmakermester Jon J. Lindstrøm.

Jeg kan ennå huske min fars resignerte bemerkning.

- Du får bli håndverker du!



Det var ikke akkurat noen varm anbefaling, men snarere et hjertesukk over en fortapt sønn, som ikke innfridde forventningene til skolegang og gode karakterer.
 
Siden har jeg år om annet prøvet å skjønne litt av hva som skjuler seg bak det begrepet vi kaller håndverk
Det ligger jo i navnet, håndverk er å skape noe med hendene og det er like gammelt som menneskeheten selv. Industrien er en relativt ny oppfinnelse, den er det moderne menneskets løsning på produksjons prosessen. Finere håndverks produkter både var og er forbeholdt de få. Industrien gjorde det imidlertid etter hvert mulig å gjøre en mengde gjenstander til alle manns eie. Utsatt for en slik konkurranse måtte håndverket finne nye veier for sin virksomhet.
Arts and craft bevegelsen, som gjør seg gjeldende i siste halvdel av atten hundretallet, var en reaksjon på industrialiseringen og forsøkte å finne fram til enkle og gode håndverksprodukter, som alternativ til de industrielt fremstilte.
Deutcher werkbund ble grunnlagt i 1907. Den tyske Bauhaus skolen, 1919 - 33,fulgte etter. Her var idealet å fremstille billige, men funksjonelt og med hensyn til form, gode produkter. Tro om ikke det berømte slagordet, form følger funksjon stammer herfra.
Å skape med hendene.
Hånden er uhyre følsom når det gjelder å oppfatte form og struktur på en overflate. Den er et suverent redskap når det gjelder å føre verktøy og kjenne et materiales beskaffenhet. Å skape en gjenstand for hånd er en prosess mellom hånden, verktøyet, og sanseapparatet.
Lukt, hørsel, syn og håndens finmotorikk utfolder seg i et fascinerende samspill. Med fingertuppfølelsen som ledetråd vandrer håndverkeren frem mot den ferdige gjenstanden. På denne ferden er det rom for intuitive innfall underveis, dette kan føre til at den opprinnelige ideen gjennomgår en forvandling, slik at det ferdige produktet til slutt kan stå frem som noe ganske annet enn det som var meningen ved reisens begynnelse. Den intuitive innlevelsen håndverkeren kan fornemme under arbeidet, gjør denne arbeidsformen til noe helt annet enn det en kan oppleve ved å passe en maskin. Gjennom skapelsesprosessen kan håndverkeren distansere seg fra maskinen og gå inn i en produksjonsform som ivaretar sine egne verdier. Som for eksempel, skaperglede, improvisasjon, kombinasjonsevne, gleden ved personlig utfoldelse og muligheten for intuitive handlinger. Alt dette er egenskaper som maskinen ikke kan varte opp med. Ved å ivareta disse kvalitetene blir håndverket til noe mer, enn bare det å produsere flest mulig like gjenstander til en konkurransedyktig pris.
 
Kommunikasjons form.

Håndverket henvender seg til omgivelsene gjennom gjenstanden som er skapt. Den er til å ta på, løfte på, den kan luktes på og beskues. Hånden og fingertuppene kan gå den etter i sømmene. Øyet kan vurdere form og farge. Inntrykkene munner ut i opplevelse, enten det er irritasjon eller glede, eller i verste fall likegyldighet. Gjenstanden taler til oss uten ord, den står der taus og bringer sitt budskap i en helt annen form enn det som er knyttet til ord og refleksjon. Vi må ta den inn over oss gjennom åpne sanser. Så kan refleksjonen og bearbeidelsen av inntrykket eventuelt få slippe til etterpå. Utfordringen ligger i om håndverkets gjenstander kan formidle sitt innhold bedre enn det de maskinelt fremstilte kan. Det er i hvert fall to vidt forskjellige budskap som formidles, i bunn og grunn handler det om på hvilken måte vi vil forholde oss til de gjenstandene som vi daglig omgir oss med.
 
Kunsthåndverk.
 
Betegnelsen dekker kanskje de håndverksproduktene som ikke lenger gjør krav på å være brukbare til noe. På en måte hever de seg litt arrogant over det tradisjonelle håndverket som er knyttet til brukbarheten. Men selv den delen av håndverkerens oppgaver som beskjeftiger seg med vedlikeholds arbeid, stiller krav til kombinasjonsevne, material kunnskap og intuisjon. Gleden av å finne praktiske løsninger på en ny problemstilling kan på et blunk stå klart frem for en erfaren håndverker. Disse intuitive glimtene skaper arbeidsglede og mot på å løse nye oppgaver.
 
Kunsthåndverket vil være grensesprengende. Her må håndverkeren på en måte befinne seg på toppen av fagets samlede kunnskap, og gi seg ut i ukjent landskap. Kanskje for å prøve ut egenskapene i nye materialer for å finne nye veier til utfoldelse, og nye erfaringer. I beste forstand er håndverket en erkjennelses prosess, hvor hele mennesket får delta. Håndverket tar i bruk både ånd og hånd. Både manuelle og intellektuelle ferdigheter får utløp gjennom håndens arbeide.
 
Glassblåseren former sin glødende glassklump i en intens konsentrasjon om materialets avkjøling, om den form han ønsker å gi det. Han må hele tiden rotere blåse røret for å holde arbeidsstykket i balanse, klemme til med en tang en to tre steder for og skape en form, mellomvarme glass emnet, blåse forsiktig, kjenne motstanden i den glødende glassklumpen. La det glødende glass stykket langsomt sige over til siden for å skape den grasiøse buen i halsen på en karaffel, lynraskt knipe glasset over mens det ennå er seigt nok og ikke knekker. Klemme til med en tang for å forme en helle tut. Hele kroppen er med i dette skuespillet, som speiler en utfoldelse ikke ulik fiolin- virtuosens kroppsspråk på podiet foran sitt publikum. Så hvor går egentlig skillet mellom kunst og håndverk? Kanskje er håndverket den delen av kunsten som er til å forstå, som kan tas og føles på, som det kan reflekteres over. Kunsten henvender seg til opplevelsenes og følelsenes litt mere uoversiktlige sfære. Men kan det skapes kunst uten at det ligger en beherskelse av håndverket i bunnen? Kan levende kunst som har noe å formidle oppstå ut av ingenting? Og glatt presenteres som ferdig produkt uten noen forutgående skapelses prosess. Er det mulig å skape kunst uten en eller annen form for håndverk som basis? Er kanskje nettopp dette en problemstilling for tidens kunstnere, at de ikke har noe å formidle, fordi det de presenterer til forveksling likner et industri produkt. Skapelsesprosessen er blitt uviktig, det er bare det ferdige produktet som teller, dermed har kunsten mistet sitt innhold og står tomhendt igjen med et livløst produkt, som i beste fall bare formidler tomhet og en håpløs søken etter mening. Håndverket med sin skapelsesprosess må være basis for all levende kunst, ingen ting kan oppstå av seg selv og sveve fritt, det må finnes et fundament. Solid håndverk er et slikt fundament.
 
Fra ide til ferdig produkt.
 
Skapelses prosessen fra ide til ferdig gjenstand kan sammenliknes med en lang og eventyrlig reise. Her er rom for fantasi og spennende opplevelser underveis. Industrialiseringen tok maskinen i bruk for å masseprodusere billige gjenstander. Selve skapelses prosessen, det å være underveis, ble med industrialiseringen gjort verdiløs. Det var bare det ferdige produktet som telte. Reisen i seg selv hadde ikke lenger noen mening, den måtte rasjonaliseres og gjøres kortest mulig. Vandringen fra ide til ferdig produkt var en ulempe for en industriell tenke måte. For håndverkeren er problemstillingen omvendt. Her er det reisen som er viktigst. Det ferdige produktet forlates med en snev av vemod, ved reisens slutt. Det er som å ta farvel med en god reise kamerat og stå litt tomhendt tilbake.
 
Musikeren som lever med sitt instrument og tolker de store mesteres verk med stor innlevelse, kan skape gylne øyeblikk for sitt publikum. Dette er også et håndverk som benytter instrumentet som verktøy. Også her kommer intuisjon, og skaper glede til uttrykk gjennom fysisk utfoldelse for å skape et flyktig produkt, som må gjenskapes fra konsert til konsert. Her gjør også et visst vemod seg gjeldende ved konsertens slutt, når skapelses prosessen er over.
 
Bare en gjenstand?
 
Håndverkeren vil strebe etter å fylle sitt produkt med mening, hun eller han vil ikke være fornøyd om ikke gjenstanden bærer preg av å være skapt både av hånd og ånd. Med en slik målsetting vil håndverket distansere seg fra industrien. Og dermed få et liv på egne premisser. Fra urmakerens mikrokosmos til murerens og stein huggerens ruvende katedraler går en rød tråd av skaperglede og intuitiv forståelse av materialenes og verktøyets muligheter. Blandet med erfaring og lang øvelse gjennom praktisk arbeid har håndverkerne skapt kunstverk som har satt sine tydelige spor i historien.
 
Siste utvei.
 
- Du får visst bli håndverker du!
 
Jo da, min fars skuffede bemerkning da jeg 17 år gammel kom hjem med en karakterbok som ikke levnet meg en sjanse innenfor skoleverket, står enda friskt i minnet.
Men så skulle det vise seg, at det å få til noe med hendene virket forløsende. Der hodet kom til kort, når det gjaldt matematikk og språk, der klarte hendene å skape en forståelse som ikke var knyttet til ord og logisk tenkeevne. Men like fullt viste det seg at problemene ble løst på forunderlig vis når bare hendene fikk slippe til. Det ga etter hvert selvtillit og mot på å ta tak i det som på skolen hadde tårnet seg opp som komplett umulig.
I dag er det vanskelig å rekruttere unge mennesker til håndverksfagene. Kanskje fordi det lå en snev av sannhet i min fars diskriminerende bemerkning for lenge siden. Det var ikke noe å bli håndverker. Da som nå var det universitetet med sin teoretiske utdannelse som la veien frem til heder og verdighet. Jeg tør påstå at håndverkene rommer verdier som samfunnet vanskelig kan klare seg uten. Det er en nyttig egenskap å kunne tenke, ikke bare med hendene, men med hele kroppen. Arkeologenes utgravninger viser gjenstander som taust vitner om forlengst svinnende generasjoners evne til å tenke med nettopp hendene, det er ingen dårlig egenskap. Den vil det også for fremtiden bli bruk for.
 
 
< Forrige   Neste >

Ansvarlig for nettsidene: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.