Startside arrow Artikler arrow Diskusjonsartikkel skrevet av Jon Lindstrøm
søndag 19. november 2017
Diskusjonsartikkel skrevet av Jon Lindstrøm Skriv ut E-post
fredag 02. mai 2008
Hvordan bedre urmakerens økonomi og omdømme?
skrevet av urmaker Jon Lindstrøm 2.5.2008



FUN prosjektet.
 
Hvordan bedre fagurmakerens økonomi og omdømme?
Hvordan skape en lønnsom håndverksbasert urmakerbedrift?
Tankeeksperimentet: Industributikken og håndverksbutikken.
Av Jon J. Lindstrøm.
 
Diskusjonstema.
 
For å starte en diskusjon omkring det jeg har valgt å kalle FUN prosjektet vil jeg prøve å analysere to forretningsformer, industributikken og verkstedbutikken. Mellom disse to befinner den rene verkstedbedriften seg, den skal også finne sin plass i FUN prosjektet. Men for å sette det hele litt på spissen tar jeg først tak i de to ytterpunktene. Den første baserer seg på industriens tenkemåte, den andre vil ha sitt ståsted i håndverkstradisjonen. La oss se på industri butikken først.
 
Industributikken.
 
Industributikken presenterer gjerne varene sine i roterende glassmontre. Eller bak glass dører i opplyste skap. Pris står på en sjablon festet til uret. Betjeningen befinner seg sammen med kassaapparatet tilbaketrukket innerst i lokalet. Kanskje markedsfører butikken andre varer også. f.eks. gullsmedvarer, optikk, foto osv. Slik varene er presentert, er det meningen at de langt på vei skal selge seg selv. Inntrykket er glatte, blanke overflater, glitter og reflekser fra sterkt opplyste montre. Dette er en butikk som stilletiende oppfordrer kunden til å klare seg selv. En fremmedgjort butikk hvor betjeningen skjuler seg som edderkoppen innerst i nettet. Mye av kjøpsopplevelsen blir borte, muligheten for saklig kunnskapsformidling i forhold til varene blir borte og med det også muligheten for å selge finere ur av høy kvalitet. Verkstedet glimrer stort sett med sitt fravær i denne butikken. Dette er en” skit au, jeg skal bare ha en klokke butikk”. Kjøp på internett kan være like formålstjenelig som et besøk her. Litt urettferdig er kanskje karakteristikken av personalet som edderkoppen i nettet. Ofte er edderkoppen en smilende ung dame, men om hun kan stort mer enn kassaapparatet er et åpent spørsmål.
 
Masseproduksjon.
 
Masseproduksjon må nødvendigvis fremme massesalg. Tidsbruk pr. kunde må ned, antall innslag på kassa opp. Dette er en lite menneskevennlig tenkemåte, men sikkert en rasjonell tenkemåte i forhold til å tenke produksjon og glatt økonomisk markedsføring. Tidsforbruket i industriens produksjonsprosesser skal helst bevege seg mot null. Arbeidsprosessene robotiseres så langt som mulig. Som kjent klager ikke roboter på arbeidstiden, blir forkjølet eller vil ha høyere lønn. Så sett i dette perspektivet, hva skal folk ta seg til etter hvert som menneskelig arbeidskraft blir overflødig?
 
Mangfold, enfold.
 
Industrien er en kontrollkultur. Forutsigbarheten i forhold til markedet, som industrikulturen etterstreber, tvinger frem ønsket om kontroll over alle ledd. Dette skjer på bekostning av frihet og skaperevne. Når kreativiteten ikke får slippe til, men tvert imot begrenses og tvinges inn i fastlåste rammer, øker stress og vanntrivsel. Over tid vil dette føre til stagnasjon. Skapende miljøer fordrer en stor grad av individuell frihet. I denne sammenhengen kan de små uavhengige håndverksbedriftene skåre poeng.
 
Verkstedbutikken.
 
Verkstedbutikken må distansere seg fra industributikken og den industrielle tenkemåten den støtter seg på. Verkstedbutikken må se sin virksomhet tuftet på håndverk og de solide tradisjonene håndverket fortsatt bærer med seg. Det vil si, utføre fagmessige reparasjoner på alle typer ur og hvis mulig salg av høyverdige ur, som tilfredsstiller krav til reparasjon og lang varighet. Formgivningen skal legge vekt på stil fremfor mote. Med stil menes en formgivning, som bærer i seg klassiske elementer, som vil vare over tid. Verkstedbutikken må legge stor vekt på kommunikasjon med kunden, ja til og med undervisning av de kundene som er genuint interesserte i ur og urmakeri. Dette innebærer en høyere utdannelse av fagurmakeren. Det må videre utvikles produkter som passer inn i verkstedsbutikkens håndverksprofil. Det vil si produkter som springer ut av en håndverkstenkning, det vil enda en gang si høy kvalitet, reparasjonsvennlighet, og et langt livsløp. Ønsketenkning? Ok, men la oss våge disse tankene likevel. For mye kan tyde på at det er her fremtiden ligger. Verkstedbutikken bør preges av eierens egen kreativitet og tiltakslyst, den bør i hvert fall ikke synlig uniformeres som en kjedeforretning. Å snakke om uret for folket er en nedvurdering av folket. Folket er i ferd med å forandre seg til en lite ensartet gruppe. Folket er slik fagurmakern skal se det en mengde enestående individer, som ønsker å skaffe seg en personlig kunnskap og opplevelse av det uret de ønsker å kjøpe. Her må fagurmakeren se sin rolle som formidler av varekunnskap og håndverkets tradisjoner. Fremtidens fagurmakerkunde ønsker å skaffe seg best mulig informasjon om uret han eller hun vil kjøpe, og på bakgrunn av dette gjøre selvstendige veloverveide valg basert på kunnskap. Mye av denne kunnskapen ligger forlengst på webben. Vår utfordring blir å formidle informasjon i levende samhandling og kommunikasjon med våre kunder. Tradisjonelt har håndverkere alltid hatt en nær samhørighet med produktene sine, dette må vi vite og videreføre. Ellers kommer internett og tar oss.
 
Verkstedet.
 
For de av oss som driver rene verksteder kan det ofte synes vanskelig å få en timelønn det går an å leve av. På den ene siden ønsket om å levere kvalitetsarbeid, på den andre strevet for å få til lønnsomhet. Det kan stilles mange spørsmål, uten at det kan gis gode svar. Rasjonell drift, høyere pris nivå, billigst mulige deler, kan være noen forslag. Men hvor høy pris på en gitt reparasjon vil en kunde betale? På ur av nyere dato er det et tak på reparasjonsprisene som begrenses av hva et tilsvarende nytt ur koster. I dag faller mye av kvartsur reparasjonene bort nettopp fordi et nytt ur er så billig. Da blir markedet for reparasjoner snevret inn til antikviteter og eldre finere armbåndsur og lomme ur. Her kommer også nyere dyre mekaniske armbåndsur inn. Hvem skal reparere disse? Dagens urmaker må ansees som en almen- praktiker. For å slippe inn på det eksklusive reparasjonsmarkedet vil det kreves tilleggsutdannelse, enten som kursvirksomhet her i landet eller som kurs i utlandet. Skal verkstedet kunne bli lønnsomt må urmakeren utvikle høy kompetanse både innenfor antikvitetsmarkedet og på de nye dyrere prestisje armbåndsurene.
 
Utdanning.
 
Utdanning. Hvis vi tar for oss de to butikktypene, industributikken og verkstedbutikken, vil vi fort se at disse også trenger forskjellige typer utdannelse. Industributikken trenger salgspersonale som kan drive butikk og utføre enkle service arbeider. Dette kan sånn omtrent svare til den utdannelsen som i dag formidles på Kongsberg. Vi må imidlertid se i øynene, at denne utdannelsen knapt kan regnes som grunnkurs for en virkelig urmakerutdannelse. Verkstedbutikkens urmakere må sikte mot en langt bedre utdannelse. Her vil det kreves grundig innføring i fagets historie og hånverksmessige utvikling, samt praktisk undervisning på et meget høyt nivå. Ideelt sett burde denne urmakeren være i stand til å finisjere et råverk til et kvalitets produkt, og også kunne drive faglig kvalifisert restaureringsarbeide på antikviteter og verdifulle ur.
 
Grossist, detaljist.
 
Vi ser at grossist og detaljist leddene er truet. Internett utfordrer detaljisten. De store produsentene vil i økende grad sikre seg kontrollen over hele verdikjeden og grossist leddet kan fort bli overtatt av produsenten. Dette for gjennom målrettet markedsføring å kunne strømlinjeforme verdikjeden fra produksjonsleddet til kunden. Dermed oppnår mann en økt forutsigbarhet i forhold til massesalg av produktene. Tegn i tiden kan tyde på at i hvert fall den høyt utdannede kundegruppen som vi må sikte mot, vil motsette seg en slik behandling. Industri varianten vil medføre at mange vil finne seg igjen som visegutter i det som en gang var deres egne forettninger. Kapitalkreftenes frie spill vil utvilsomt føre til en større uniformering, mer fremedgjøring og redusert frihet for aktørene innen dette systemet. Så lenge bare økonomiske hensyn tas i betraktning vil kynismen bare øke. Kunden skal helst reduseres til en hypnotisert robot som kjøper det han eller hun er programmert til. Vi står alle fra tid til annen overfor vanskelige veivalg. Velger vi industributikken velger vi også de verdiene, eller kanskje heller mangel på verdier, som følger med. Velger vi verkstedbutikken som modell for fremtidig satsing står vi også der foran store utfordringer. Vi kan si at håndverksbedriftene egentlig ikke trives innen for de økonomiske strukturene som industri-samfunnet har drevet frem. Industrien drives av store kapitalkrefter, som mer eller mindre bestemmer hvordan hele bransjen skal innrette seg. Små håndverksbedrifter har vanskelig for å finne seg til rette innenfor disse strukturene.
 
Fagurmakeren.
 
Hvordan da skape levelige vilkår for små fagurmakerbedrifter som ønsker å være herrer i eget hus? Som ønsker å satse på egen kreativitet og dyktighet? En ting er å få til en mest mulig lønnsom verksteddrift, mye av fagurmakerens inntekt vil komme fra verksteddriften. For mange av oss er verksteddriften delt i to felt, det ene er underleverandør virksomhet til andre urmakere, og reparasjoner for egne kunder. Det å drive et verksted fører også med seg en mulighet for kommunikasjon med kundene, gjennom dette kan verkstedurmakeren opparbeide et tillitsforhold til egne kunder som industributikken bare kan drømme om. Med kunnskap om ur og håndverk og en markedsføring som fremhever håndverket vil det med stor grad av sannsynlighet kunne skapes et marked for salg av kvalitetsur fra disse små bedriftene. Dette bør fagurmakerne gripe fatt i. Den store utfordringen ligger nå i å finne produsenter som kan tenke seg å støtte en slik småbedrifts struktur, som ønsker å finne sine egne økonomiske løsninger. En strategi som bygger på små enheter, som selger ur av god kvalitet, som sikrer en forsvarlig avkastning. Men som samtidig er priset slik at det er et riktig forhold mellom pris og kvalitet. Altså må vi finne produsenter utenom gigantene, som vil produsere etter de kvalitetskravene vi som håndverkere kan gå god for. Verksted butikken må kunne bygge opp sin økonomi over tid. Det vil si uten å ta for store lån, eller stole på leverandør kreditter. Leverandørene må være villige til å levere i små partier, uten å forlange kjøp av store kolleksjoner med en gang. Til gjengjeld kan for eksempel fagurmakeren betale det han kjøper kontant. Det er viktig for fagurmakeren og ikke komme i lammende økonomisk avhengighet. For å unngå dette er det nødvendig med en meget stram økonomisk styring. Håndverksbutikkene må sammen skape en økonomisk struktur som passer denne driftsformen.
 
Fremtidens kunde.
 
Jeg har tidligere nevnt at fremtidens kunde er i stand til å ta kompliserte valg og basere sin kjøpsbesluttning utifra mange forskjellige kriterier. Disse kan være sansen for ærlig håndverk, etisk produksjon, rettferdig handel, økologi, eksklusivitet, klassisk formgivning. I denne prosessen vil pris sikkert ha sin betydning, men prisen vil ikke være den eneste faktoren som avgjør handelen. Vi må sørge for at det blir fagurmakeren som best blir i stand til å ta seg av denne kundegruppen. Gjerne ved å gi informasjon på nettet, men salget skal skje i butikken. Øye for øye, ur for ur. Ærlig og god kommunikasjon mellom fagurmakeren og kunden er alfa og omega i denne strategien.
 
Miljø, økologi.
 
Vi må i økende grad ta hensyn til miljøet rundt oss. Vi kan ikke produsere oss vekk fra miljøproblemene. Det må skje en forskyvning fra billig masseproduksjon til kvalitetsproduksjon. Vi må sørge for at de urene vi selger er produsert på en økologisk forsvarlig måte. Det må bety at vi som fagurmakere stiller strenge krav til det vi selger både av ur og reparasjoner. Det er slett ikke riktig at kunden alltid har rett. Som fagfolk må vi oppdra kundene våre, og ikke overlate dette til markedførings folkene. Det er som fagfolk vi skal bestemme vår egen fremtid, ingen andre. På en måte har vi vent oss til at vi ikke lenger har noen innflytelse over de varene vi selger, det er på høy tid at vi tar tak i dette og velger våre egne strategier. La oss komme i gang med FUN prosjektet, og sette
 
Urmakerfaget i fokus!
 
 
 
 
 
< Forrige   Neste >

Ansvarlig for nettsidene: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.