Startside arrow Artikler arrow Gruen, et amerikansk klokkemerke
søndag 19. november 2017
Gruen, et amerikansk klokkemerke Skriv ut E-post
tirsdag 20. mai 2008

Historien om den amerikanske klokkefabrikken GRUEN

skrevet av urmakerelev Tim Benjamin Davidsen

april 2008




Historien om Gruen
 
 
Selv om D. Gruen and Son ble dannet i 1894, er det 1874 som blir opplyst å være startåret i selskapets offisielle historie.
Dette fordi det var da Dietrich Gruen, selskapets grunnlegger, søkte om patentrettigheter på sikkerhetsdrevet han hadde oppfunnet. Dette var Dietrich`s første viktige bidrag til urmakeriet, og firmaet regner dette som sitt startår.
 
Med penger lånt fra venner og slektninger, startet Dietrich Gruen og hans sønn, Frederick, D. Gruen and Son. Dietrich`s andre sønn, George, ble med i firmaet fra rundt 1898.
 
De første urverkene Gruen benyttet i sine ur, ble produsert i Tyskland. De fikk til en avtale med Assmann i Glashütte om urverksproduksjon. Assmann var et høyt respektert urmakerselskap, som ble startet av Julius Assmann med hjelp fra Adolf Lange, som jo er grunnleggeren av A Lange & Söhne.
Gruen solgte også en flott repetermodell med urverk fra Jaeger LeCoultre. Disse første urene var av meget høy kvalitet og var flotte ur.
 
Selskapet flyttet etter hvert noe av urverksproduksjonen til Sveits. Dette begynte de med fra rundt 1900.
En gang før 1910 bygde Gruen en liten fabrikk i Biel i Sveits. Selv om flere andre selskaper produserte urverk for Gruen, produserte selskapet nå mer og mer sine egne urverk. Fabrikken måtte stadig flytte til større lokaler. Men rundt 1921 begynte Gruen byggingen av en stor, moderne fabrikk i Biel. Denne fabrikken gikk
under navnet The Precision Factory eller Precision Workshop. Urverk ble sendt herfra til lokalene i Amerika hvor de ble montert i kasser.
 
Dietrich var svært opptatt av at urene skulle være så tynne som mulig. Og dette resulterte i VeriThin-modellene. Disse urene var mye slankere enn de fleste andre ur på markedet, og etter noen innledende tekniske problemer ble dette Gruens mest populære modeller, og var med på å styre hele bransjen vekk fra de store urene som var vanlig på den tiden.
Kundene kunne velge mellom tre standarder når de skulle kjøpe et Gruen-ur. I stigende kvalitet var dette: Gruen Guild. Precision og Extra Precision. Modeller med Precision-urverk var garantert å følge jernbaneurenes nøyaktighetsstandard. Gruen produserte altså ur som var like nøyaktige og gode som jernbaneurene, men de var ikke godkjente som jernbaneur. Amerikanske reguleringer satte nemlig som betingelse at urverk som skulle brukes i jernbaneur i USA, skulle produseres i USA. Og Gruen produserte jo sine urverk i Sveits
 
Ulikt de fleste andre lommeur i USA på denne tiden, ble Gruens lommeur solgt som komplette ur. Urverket var ferdig montert i kassen. De fleste andre urselskaper begynte ikke med dette før rundt 1920.
 
På 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var urskivene emaljerte med malte markeringer. Frederick bestemte at firmaet skulle forsøke å selge noen ur med metallurskiver og påfestede tall i gull. Urene ble svært populære og ble snart kopiert av andre manufakturer. Derfor hevdet Frederick at det var han som innførte bruken av påmonterte tall og markeringer på urskiver.
 
Etter hvert kom det også flere modeller enn VeriThin. Det fantes også SemiThin, Very-VeriThin, UltraThin og Ultra-VeriThin-modeller.
 
I 1908 startet Gruen med produksjon av armbåndsur. Gruen var et av få selskaper som tok produksjon av armbåndsur seriøst så tidlig. De laget både herreur og dameur, men det var bare dameurene som var populære i starten. Menn så nemlig på armbåndsur som feminint, og dette synet endret seg ikke noe særlig før etter første verdenskrig. Da brukte soldatene armbåndsur. Dette gjorde det lettere for dem å se tiden, samt å beskytte uret fra å bli ødelagt. At soldatene brukte armbåndsur, gjorde at menn etter hvert så på armbåndsurene som mer maskulint.
Under første verdenskrig produserte Gruen både armbåndsur og lommeur til det amerikanske militæret.
 
I 1917 flyttet Gruen inn i de lokalene som folk flest forbinder med Gruen, nemlig Time Hill. Lokalene lå flott til på en bakketopp, og man gjorde det flott rundt fabrikken med busker, trær og en kunstig bekk. Bilder av disse lokalene ble mye brukt i markedsføring og reklame av selskapet.
 
 
 
Tidlig på 1930 var armbåndsur blitt mer populært enn lommeur. Og på denne tiden, grunnet flere, sammensatte årsaker, kom nå den store depresjonen. Den amerikanske økonomien kollapset med stor fart, og dette gikk selvfølgelig også ut over salg av ur. Salget av ur i Amerika sank nå fra over fire millioner eksemplarer i året til rundt 800000. Og de fleste urene som ble solgt, var billige ur.
Men Gruen kom seg igjennom, og lanserte i 1938 sine mest kjente armbåndsur, nemlig Curvex. Disse hadde kurvede urverk. Dermed kunne også kassen bøyes ganske mye, slik at de passet perfekt på hånden. Mange samler i dag på disse urene. Men dette var jo bare noen få modeller av det mangfoldet som ble produsert. Gruen har faktisk produsert så mye som over 4000 forskjellige armbåndsursmodeller.
 
Rett før andre verdenskrig, ble det dannet en krigsinstrumentavdeling på Time Hill. Her ble det produsert målere og indikatorer som skulle brukes i utstyr til det amerikanske militæret. 98 % av Gruens krigsproduksjon ble utført av kvinner.
Gruen fortsatte å produsere ur til sivile under krigen, i motsetning til mange andre firmaer. Men det var ikke lett å kommunisere med og importere urverk fra Sveits på denne tiden, så salget av ur var nok ikke særlig stort.
 
Gruen fikk virkelig smaken på store, militære kontrakter, og de fortsatte å strebe etter dem etter at krigen var slutt. Og dette førte etter hvert til selskapets fall.
 
Fra rundt 1949 produserte Gruen urverk også i Amerika, og ikke bare i Sveits.
 
I 1953 solgte Gruen-familien sine interesser i selskapet, og selskapet mistet dessverre retning og fokus. Etter en del mislykkede investeringer ble selskapet lagt ned i 1958 og solgt bit for bit.
 
I dag er det et firma som heter ”M. Z. Berger and Company,” lokalisert i New York, som har rettighetene til å selge ur med Gruen-logoen på. Men dette er ikke det originale Gruen-selskapet, og selger stort sett bare Quatz-ur.
 
 
 
Skrevet av
 
Tim Benjamin Davidsen
 
< Forrige   Neste >

Ansvarlig for nettsidene: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.