Startside arrow Artikler arrow Tidmåling i 2006
søndag 19. november 2017
Tidmåling i 2006 Skriv ut E-post
onsdag 03. oktober 2007

Tidmåling i 2006

Av urmakermester Erik Ødegaard, Sarpsborg

Sekund er den grunnleggende SI-enheten for måling av tid. Flere av de andre SI-enhetene er definert ut fra sekund.

Ordet sekund kommer fra det latinske uttrykket pars minuta secunda som betyr «andre forminskelsesgrad». Dette henspiller på en time redusert to ganger – til minutt og deretter sekund.

I vanlig bruk er et sekund lik 1/60 minutt, eller 1/3600 time, eller 1/86400 døgn. I vitenskapen er sekundet teknisk definert i forhold til strålingen fra cesium-133 atomet ved null temperatur.

 

Definisjoner av sekund

Siden 1967 er sekundet definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfine nivåene av grunntilstanden til cesium-133 atomet ved null kelvin. (Frekvensen av denne strålingen er dermed 9 192 631 770 hertz, eller ca. 9,19 GHz.)

Fra 1960 var sekundet definert som 1/31.556.925,9747 av det tropiske året pr. 0. januar 1900 kl. 0000. Ut fra dette var et år lik 365,242 døgn. Lengden på sekundet var den samme i denne definisjonen som den er i dag.

Før dette var sekundet definert som 1/86400 av et gjennomsnittlig soldøgn.

I gammel tid ble et sekund regnet som tiden mellom to hjerteslag i hvile hos en frisk person.

Et skuddsekund er et ekstra sekund som settes inn i tidsregningen UTC for å sikre at klokkeslettet passer til Jordens rotasjon.

 

Bakgrunn

Den tradisjonelle definisjonen av sekundet er at det er 24x60x60 = 86.400 sekunder på et middelsoldøgn. Med denne definisjonen var det ikke bruk for skuddsekunder.

Imidlertid er en slik definisjon av sekundet for upresis, da døgnets lengde varierer. Døgnet blir lengre i løpet av århundrene på grunn av oppbremsing av jordens rotasjon.

Definisjonen av sekundet har derfor blitt endret flere ganger siden begynnelsen av 1800-tallet. I dag er sekundet definert ut i fra et cesiumbasert atomur.

Hver gang en ny definisjon av sekundet er innført, har man tilstrebet å endre varigheten av sekundet minst mulig, ikke minst fordi mange andre måleenheter er avhengig av sekundet (som for eksempel joule og volt). Som en konsekvens av dette har sekundet fremdeles en lengde som tilsvarer middelsoldøgnet i 1820.

I dag er Jordens rotasjon en anelse langsommere enn hva den var i 1820, nesten 200 år siden.

 

Når avviket mellom Jordens rotasjon og atomuret blir større enn 0,5 sekunder besluttes det internasjonal å sette inn i skuddsekund.

Hvis eksempelvis middelsoldøgnet konstant var på 86400,002 sekunder i stedet for de "ideelle" 86400, så ville det vært bruk for gjennomsnittlig ét skuddsekund for hver 500. dag (1,4 år).

Et skuddsekund kan ikke forutses ut i fra en regel. Hvorvidt et skuddsekund skal innsettes eller ikke, kan kun avgjøres på bakgrunn av astronomiske observasjoner.

Et skuddsekund varsles seks måneder i forveien, basert på prognoser for Jordens rotasjon.

 

Hvordan innsettes skuddsekundet?

Det tilstrebes å sette inn et ekstra sekund ved utgangen av et halvår. Etter klokken 23:59:59 UTC (30. juni eller 31. desember) innsettes et ekstra sekund som omtales som 23:59:60 UTC, før man går videre til klokken 00:00:00 UTC.

I Norge svarer det til klokken 02:00 1. juli (norsk sommertid) eller til klokken 01:00 1. januar (norsk normaltid). Her skal klokken stilles ett sekund tilbake hvis det er besluttet å innsette et skuddsekund.

Skuddsekundene vises i tabellen til høyre. Den lange perioden uten skuddsekunder omkring årtusenskiftet tyder på at Jordens rotasjon (på grunn av tilfeldige variasjoner) i en periode skjedde med samme hastighet som omkring 1820.

 

Normaltid

Normaltid, i dagligtale iblant kalt vintertid, er den delen av året det ikke er sommertid.

 

Sommertid

Sommertid er en del av året der klokken blir skrudd frem en time i forhold til normaltid. Flere land har innført dette for å utnytte de lyse delene av døgnet.

 

Sommertid i Norge

I Norge har man hatt sommertid i 1916, 194345 og 195965. Dessuten hadde man sommertid også om vinteren f.o.m. 11. august 1940 t.o.m. 2. november 1942. Norge har hatt sommertid siden 1980. I 1996 ble Norge og alle EU-land enige om at sommertiden starter siste søndag i mars og slutter siste søndag i oktober.

Ved sommertidens start, blir klokken skrudd en time fram kl. 02.00 og ved sommertidens slutt blir tiden skrudd en time tilbake kl. 03.00.

 

Utdrag fra Wikipedia, den frie encyklopedi

 
< Forrige

Ansvarlig for nettsidene: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.