Startside arrow Artikler arrow Jon Lindstrøm i Dagsavisen 6/1-07
søndag 19. november 2017
Jon Lindstrøm i Dagsavisen 6/1-07 Skriv ut E-post
lørdag 06. januar 2007

Dagsavisen 6.1 2007
Mener Kunnskapsløftet kan føre til kunnskapsfall
– Tiden renner ut for
små håndverksfag

Skolereformen Kunnskapsløftet kan skade yrkesfagene, mener fagfolk. Urmakere og utøvere av andre små håndverksyrker hører begravelsesklokkene ringe.

null Se større bilde
Foto: Arne Ove Bergo
Jon Lindstrøm i Oslo er en av få nordmenn som kan reparere klokker.
Av: Trine Andreassen

Urmaker Jon Lindstrøm i Oslo er en av få nordmenn som kan reparere klokker. Om halvannet år blir han pensjonist. Urmakerfaget er et av flere små håndverksfag som kan være i ferd med å dø ut.

Allerede nå lærer dagens urmakerelever så lite om faget at de ikke kan kalles urmakere, mener organisasjonen Fagurmakerne Norge. Hele gruppen av yrkeselever i den videregående skolen kommer til å lære mindre etter regjeringens store reform Kunnskapsløftet, advarer fagfolk.

– Diffus læreplan

De kritiserer at Kunnskapsløftet

" har lite detaljerte læreplaner

" putter mer teori inn i yrkesfagene

" slår sammen ulike fag.

De nye læreplanene skal sette mål for hva elevene skal kunne, men veien fram må lærerne og bedriftene i stor grad finne selv. Faglig råd for design og håndverk frykter læreplanene blir så diffuse at bedriftene ikke forstår hva de skal lære bort. Lærlingene blir helt avhengige av å ha en erfaren læremester, advarer rådets leder, Morten Klemp.

Han er også kritisk til mer teori i yrkesfagene.

– Det blir mindre plass til faget. Jeg er veldig bekymret for at lærlingene får mindre tid til å jobbe med fingrene sine.

– En grøt av fag

Ettersom de færreste urmakerforretningene nå har verksteder, får lærlingene opplæring i å jobbe i kassa. De lærer å skifte batteri og glass og å reparere en ødelagt lenke, men å restaurere urverket kan de ikke, ifølge Lindstrøm.

– Vi er i en prekær situasjon. I realiteten er urmakerutdanningen blitt en butikkutdanning, sier Lindstrøm, som er nestformann i Fagurmakerne Norge.

Urmakerfaget og andre små håndverksfag kan komme til å bukke under, frykter foreningen. Dermed kan det også tikke mot slutten for verneverdige tårnur som nå står og ruster i kirker og rådhus rundt om i landet.

– Kunnskapsløftet er en rasering av de små fagene. Ved å slå sammen flere grunnkurs, får man en grøt av forskjellige fag der lærerne skal formidle det fagene har til felles. Myndighetene har ikke det praktiske perspektivet på hva som skal til for å reparere ur, lage stukkatur og restaurere bilder, sier Lindstrøm.

Han ønsker seg kurssentre der eldre håndverkere lærer opp yngre.

– Mindre praksis

Det blir en utfordring for lærerne å møte elever som skal forskjellige veier videre, mener også Utdanningsforbundets seksjonsleder for videregående opplæring, Ragnhild Lied.

– Lærerne må både kunne ivareta det de ulike fagområdene har til felles og det faget den enkelte elev skal rette seg mot, sier hun.

Derfor trenger lærerne opplæring, mener Utdanningsforbundet. Også bedriftene må lære hvordan de skal tolke læreplanene. Ingen av dem har fått nok opplæring, slår Utdanningsforbundet fast.

– Kompetansehevingen som ble lovet i forbindelse med Kunnskapsløftet, har sviktet mange steder. Hvis lærerne ikke har den kunnskapen som skal til, kan også elevene få dårligere kompetanse, sier Lied.

Hun frykter for de små håndverksfagenes framtid. Å ta inn en lærling er en stor utgift for en liten bedrift. Derfor bør Kunnskapsdepartementet legge til rette for at lærlinger i små håndverksfag kan ta en større del av praksisen i skolen, oppfordrer hun.

– Disse fagområdene trenger spesielle grep, fordi de er viktige for kulturarven vår.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Svar fra Departementet

Forstår ikke kritikken

Kunnskapsdepartementet mener svært få fag står i fare for å bli utryddet og er overbevist om at lærebedriftene kommer til å forstå læreplanene.


Kunnskapsløftet forsterker ingen problemer for håndverksfagene, mener avdelingsdirektør Jan Ellertsen i Kunnskapsdepartementet.

– For de aller fleste små og verneverdige fagene er det en stabil rekruttering, så det er ingen fare for at de skal dø ut. Rekrutteringen er omtrent tilpasset etterspørselen, sier Ellertsen.

I dag er 35 fag definert som verneverdige.

Må bli mindre

– Hva gjør dere overfor fag som er litt for store til å bli kalt verneverdige, som urmakerfaget?

– De blir satt søkelyset på hvis de blir mindre og kommer innunder en kritisk grense.

– Lønner det seg ikke å gripe inn før det har gått så langtat det nesten ikke er noen fagfolk igjen i håndverksfaget?

– Jo, men det er det ingen fare for. En urmaker vil normalt være i arbeidslivet i 40-50 år. Hvis vi utdanner ti i året, vil det si at vi har mange hundre urmakere i landet til enhver tid.

Ikke skolefag

Utdanningsforbundet foreslår at små fag kan ha en større del av praksisen på skolen. I arbeidet som nå pågår med læreplanene, tas det stilling til dette, ifølge Ellertsen. Men det er «helt utelukket» å gjøre de små fagene om til rene skolefag, opplyser han.

– Det er arbeidslivet og bedriftene som har kompetanse innen disse fagene. Skolene har ikke nødvendig kompetanse.

Avdelingsdirektøren forstår ikke kritikken mot Kunnskapsløftet og sier sammenslåingene av fag har skjedd etter rettledning fra de faglige rådene, deriblant Faglig råd for design og håndverk.

– Ikke et problem

Ellertsen forstår heller ikke kritikken mot mer teori i yrkesfagene og er uenig i at mindre detaljerte læreplaner skaper problemer for lærebedrifter og lærere.

– Nå viser vi i større grad enn før tillit til den enkelte lærers og bedrifts faglighet. Selvsagt vet for eksempel en gullsmed hva en gullsmedlærling skal lære for nå målene i læreplanen. En gullsmed har selv fagutdanning. Jeg ser ikke at dette skal være noe problem.

Heller ikke tidligere læreplaner har gitt noen svært detaljert instruks, hevder han.

Statlige bevilgede kroner til videre- og etterutdanning for å gjennomføre Kunnskapsløftet blir kanalisert gjennom fylkeskommunene, opplyser Ellertsen.

 
< Forrige   Neste >

Ansvarlig for nettsidene: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.