Startside arrow Nyheter arrow minneord til urmaker Sonny Nagy
onsdag 22. november 2017
minneord til urmaker Sonny Nagy Skriv ut E-post
onsdag 26. juni 2013
Szaniszlo Nagy til minne.

Sonny.

En god venn, og en sjeldent dyktig urmaker er gått bort. Sonny kom til Norge under oppstanden i Ungarn i 1957. Han kom i urmakerlære hos Alf Lie, kanskje Norges beste lærested på den tiden. Det var mange svenner og læregutter på verkstedet, og de faglige diskusjonene var mange og lærerike. Sonny fortalte levende om dette miljøet, hvor kunnskap ble delt ut med raus hånd. Selv førte han denne arven videre, alltid godhjertet og raus, alltid beredt til å hjelpe en kollega i knipe.

Det ble noen år på verkstedet hos ur grossisten A. Hausammann. Deretter gikk veien over i faglæreryrket ved Elvebakken Videregående skole. Mange av elevene hans kan fortelle om fantastiske kvelder på overtid på skolens verksted, hvor de som ville fikk sjansen til en fordypning noen knapt kunne drømme om. Kvelder i høyeste konsentrasjon og med en læringskurve som gikk rett til himmels. Sonny hadde et sjeldent trøkk og engasjement for faget som vi andre bare kunne se langt etter. Han var en formidler av de sjeldne.

Da urmakerskolen flyttet til Kongsberg etablerte Sonny verksted hjemme. Han la seg i selen for de antikke og verneverdige urene, alt fra armbåndsur, lommeur, til ærverdige antikke gulvur. Mange ganger store og krevende prosjekter, som sjelden gav ham den uttellingen i klingende mynt som arbeidet fortjente. Men som den ekte håndverkeren han var kom gleden ved faget, gleden ved å berge et gammelt klenodium foran det økonomiske.

Som sin siste offentlige oppgave var Sonny sensor for urmakerfagets eneste stipendiat. Han var en stor og vennlig autoritet som ikke skremte nerver på en ung stipendiat som skulle vise hva han dugde til. Men Sonny pekte på ting ved restaureringen av presten Abraham Pihls tårnursverk fra tidlig på 1800 tallet som gav økt kunnskap for både stipendiaten og oss andre.

Av og til i godt lag fortalte Sonny om de store bøkeskogene i Ungarn. Det var en særegen stemning av fred under det tette grønne løvtaket. Vi som står igjen etter ham, skal alltid både med sorg og glede bære minnet om Sonny med oss. Han stod for noe som menneske og håndverker som vi andre ikke må glemme, men søke å bringe videre til kommende generasjoner, så håndverkets ånd får leve videre blant oss.

Jon J. Lindstrøm


 

 
< Forrige   Neste >

Ansvarlig for nettsidene: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.