Startside arrow Artikler arrow gi meg et tikk, takk.
søndag 19. november 2017
gi meg et tikk, takk. Skriv ut E-post
tirsdag 10. september 2013
Gi meg et tikk,-takk.

Jeg og min vordene fru satt en kveld i juni mnd. på en uterestaurant ved en av de vakre kanaler i den fantastiske gamle byen Brygge i Belgia. Vi satt der med et glass god kald hvit vin og nøt livet.
Ved vår side satt et par som vi kom i snakk med. De bodde inne i byen og var begge leger. Hun med psykiatri og han som hjertekirurg og kardiograf. Samtalen kom etter hvert inn på hva vi begge drev med og vi fant ut at vi hadde noen likhetspunkter. Han, som hjertekirurg og menneskeredder, jeg som urmaker og klokkeredder.
Fant vi noen likheter i dette?
Han fortalte meg da om det største øyeblikk i hans profesjonelle liv, i det å være kirurg. Pasienten ligger der med et hjerte som var stanset og med en maskin som hadde tatt over driften av et levende menneske. Pass-by ble ordet, det nedkjølte hjertet ligger der stille og ubevegelig. Han fortalte da om det øyeblikk de lot pasientens eget hjerte ta over, det første hjerteslag, som alltid var like flott. Mennesket eget urverk startet opp igjen.

Uten sammenligning forrøverig fortalte jeg om min følelse da et mekanisk ur som ikke hadde gått på mange år tar sitt første tikk, sitt første hjerteslag. Vi ble begge sittende å snakke litt rundt dette og den finurlige verden der alt er avhengi av dette tikket eller hjerteslaget. Alternativet er katastrofen, uret eller mennesket stopper opp å virke, det har ingen praktisk funksjon lengre.

Som ateist hadde han fundert mange ganger på livet og det å bruke livet på best mulig måte mens livet fungerer best. Den dagen vi ikke får hjertet til å gi fra seg de livsnødvendige tikk, er vi ikke mer. Vi snakket om vedlikehold av uret, sammenlignet med vedlikehold av oss mennesker. Han hadde sprunget New York Maraton mens hun var mer opptatt av å kose seg, bruke dagen. De lette etter en medisin til å få livet til å bli godt, men strevet med å få medisinen til å fungere.

Vi som skal få i gang urets tikk har også denne utfordring. Vi strever med å maksimere det vi gjør, få uret til å vare lengst mulig på best mulig måte.

Utfordringen som hjertekirurgen og urmakeren har, er lik, men konsekvensen er litt forskjellig så vi var enige om at det er viktig å holde livets ur i gang på best mulig måte så lenge som mulig.
Hans siste spørsmål til meg var: Hva er det beste uret?

Jeg hadde ikke svar!

Gi med et tikk,- takk!

hilsen Erik Ødegaard

 
< Forrige   Neste >

Ansvarlig for nettsidene: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.