Startside
onsdag 22. november 2017
hjertesukk fra Loppa-havet ! eller er det urmakeren ? Skriv ut E-post
tirsdag 04. mars 2014
Urmaker Jon Lindstrøm har igjen tatt pennen fatt.
I denne artikkel sammenligner han urmakeren med fiskere i Nord-Norge!
Begge er uttrydningstruet og begge er snart et samleobjekt!

gå inn og les

Ja til Loppa!

Slik lyder overskriften til lederen i avisen Dag og Tid, den 14, februar 2014. Hva kan nå Lopphavet ha med ur å gjøre? Men følg med, her kommer mer. Folketallet i Loppa er redusert med 60 % de siste femti årene. Grunnen er mangel på råstoff. Slik går det når kystbefolkningen mister kontrollen over fisken, står det. Og slik går det når urmakerne mister kontrollen over urene, føyer jeg til for egen regning. Fiskeripolitikken har vært en katastrofe for Loppa og Kyst – Norge. Fiskeresursene er samlet på stadig færre hender, og mange fiskekvoter er flyttet til tråler redere, står det videre.

Retten til å selge ur samles også på stadig færre hender. Tråler fisken fryses ned og sendes til Kina. Her hjemme dukker den opp som Draugen i eske i frysedisken. Urdelene vi før fikk i originalpakke fra Sveits er ikke lenger tilgjengelig for urmakeren i gata. Men kanskje kommer de snart som kopi, pakket i Kina?

På en eller annen måte må resursene langs kysten komme kystsamfunnet til gode, står det. Så enig, så enig. Hva med urmakerbefolkningen gatelangs da. Skal ikke vi få nyte godt av ur resursene fra Sveits. Kanskje er det et politisk spørsmål? For selv klager til konkurransetilsynet gir lite håp om å bli hørt.

 

Egentlig er det jo bare to måter å hamle opp med konkurrenter på når kapitalens tilnærmet frie flyt skal legge premissene for økonomien. Enten, etter moden overveielse, å slå konkurrenten i hodet med en hammer, eller bøye nakken å gå til forhandlinger. Resultatet blir uansett at konkurrentene forsvinner etter hvert. Til slutt står seierherren alene igjen på slagmarken. Og hva da? Da blir det kun frossenfisk fra Kina på menyen. For kystfiskeren som kunne levere ferskvare rett fra havet har sultet ihjel, eller i beste fall trukket inn i fjordene hvor han selger kvalitetsmat til lokalbefolkningen. Og i byene er gata tom for den vesle urmakeren, som ikke kunne fordra SG eller liknende produsenter. Men kanskje du fortsatt finner ham tilbaketrukket inne i en bakgate travelt opptatt med å bevare kulturarvens kvalitetsprodukter. Og på fritiden jobber han helt gratis med en gjeng likesinnede, for å utvikle et fint lite armbåndsur som han kan ha herredømme over selv, og selge med verdens beste samvittighet. For her har håndverkerne selv satt premissene! J.J.L 

 
< Forrige   Neste >

Ansvarlig for nettsidene: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.