Skriv ut>>

Et astronomisk ur er svært komplisert med sine forskjellige tallskiver, visere og andre innretninger som gir oss opplysninger om sol, måne, planeter, stjernehimmel osv. Helt siden 1500-tallet var dette viktige opplysninger som kunne vises mekanisk på et ur. Rundt om i Europa finnes det mange slike gamle prakstykker, men i nyere tid er det laget svært få. Ett av dem er Jens Olsens berømte verdensur i Kjøbenhavn. Men det finnes også et i Norge, nærmere bestemt ved Borgarsyssel Museum i Sarpsborg. Det er laget av Rasmus Sørnes fra Moss, og uret er utstilt i museets vestibyle. Museet har også verkstedet til Sørnes med flere gjenstander. Blandt disse er ur nr. 2, en liten bensinmotor og en stor astronomisk kikkert.

Rasmus Sørnes ble født nær Stavanger i 1893. Han kom til Jeløy Radio i Moss som tekniker, radiomekaniker og instrumentmaker i 1931, og i 1935 begynte han å bygge sitt første atsronomisk ur. Etter et par år var det ferdig, men han var ikke fonøyd med resultatet. Etter ytterligere 10 år var ur nummer 2 ferdig, men da heller ikke dette ble som han ønsket ble det demontert.( er i Sarpsborg). 11 nye år gikk, og ur nummer 3 ble vellykket. Det er dette som nå finnes på Borgarsyssel og som er meget komplisert. Etter at han ble pensjonist laget han sitt fjerde, og det vakreste av urene, som i mange år var utstilt på et av verdens mest anerkjente urmuseer, "The Time Museum" i Rockford, Illinois, USA.. Dette museet ble for noen år siden nedlagt og alle gjenstander solgt. Sørnesuret ble solgt i 2005 for ca. 3 mil. kroner til en ukjent samler. På dette urmuseet var Sørnesuret et av hovedatraktsjonene og markedsført som:

Verdens mest komliserte ur laget i moderne tid !

Uret var ukjent i Norge og ble ikke funnet verdig til en plass her i landet og ble kjøpt av en amerikansk milionær for $ 50.000,- !

Jeg har sett ur nr. 4 i USA som arketektonisk er et flottere ur. Jeg mener at uret vi har i Sarpsborg er mer komplisert og finurlig laget. Vi kan derfor godt betegne uret som et av de mest kompliserte og finurlige mekaniske ur laget i moderne tid !

Norge har ingen tradisjon for slike ur og det er derfor unikt at vi har hatt personer som vi kan si tilhører verdenstoppen. Sørnesuret er et unikt ur. Sammen med verkstedet, maskiner og det faktum at han har tenkt, konstuert, og laget alle verktøy, maskiner og deler selv, skiller det seg klart ut som et helt spesiellt ur. Rasmus Sørnes er derfor en helt spesiell person i den klokketekniske verden ! Det er netopp dette som gjør Sørnes til den unike person han var. Som IKKE-urmaker uten et fagmiljø og profesjonellt verksted rundt seg, uten fine og proffesjonelle maskiner og hjelpemiddler, klarte han å konstruere meget kompliserte mekaniske mekanismer som ingen urmaker i Norge har kunnet lage maken til. Alt dette ble laget i en liten lekestue /hytte han hadde nede i hagen ute på Jeløy ved Moss.

Hans sønn Tor Sørnes, er oppfinner av Ving-Card-kortet som i dag er i bruk verden over som nøkkelkort for å åpne dører. I likhet med ostehøvelen og bindersen føyer kortet seg inn i rekken av de få norske verdenspatenter. Tor har laget biografien til boken om Rasmus Sørnes som nå er ferdig skrevet med engelsk tekst. Boka kan bestilles foreløpig i den norske utgaven fra Borgarsyssel Museum i Sarpsborg.

Her kommer noen tekniske opplysninger om Rasmus Sørnes astronomiske ur nr. 3 og 4

"Årets lengde er i dette ur 365,242278 dager med største tannhjul på 139 tenner. Den riktige lengde er 365,24219879. Dette er omtrent like godt som det berømte Strassburger-uret, men dette ur har store tannhjul (prinsippet er å oppnå best mulig nøyaktighet på det minste mulige tannantall). Etter 1000 år vil urets solviser stå 1/10 grad feil, noe som utgjør 6,7 sekunder. (Et år har 34,5 milloner sek., så feilen blir ca. ¼ 700.000). Stjerneverket har en avvikelse på mindre enn 1/10 sek. pr. år. Kalenderverket tar også hensyn til den 400-årige skuddårsperiode. Ur nr. 4 har også en gående mekanisk primstav. Stjerneglobusen tar hensyn til den 26.000-årlige dreining rundt ekliptikkens pol. Om 2.500 år må tannsektoren flyttes lite grann for å få uret justert rett. Selve planetverket med Pluto ytterst som dreier seg rundt ca 248 år, ( kun på det 4.uret) er av en konstruksjon som ikke får noe særlig feil på de første 500 år. Ur nr. 4 er i likhet med ur nr. 3 belagt med gull galvanisk."

Flo og fjære
Uret ved Borgarsyssel museum har øverst en tallskive som viser normaltid, med to skiver rett under. Disse viser stjernetid og verdenstid, samt flo og fjære. Mellom disse står en opplyst kule som viser månen med den til enhver tid riktige fase med et omløp på ca 29,5 døgn. Nedenfor dette er hovedverket plassert - sol- og måneverk. Dette viser sol og månens gang så nøyaktig som mulig, for derved å vise sol- og måneformørkelsene. Den graverte skiva med dyrekretsens gamle bilder er en stillestående stjernehimmel hvor solviseren vandrer over i motsatt retning av en vanlig urviser med et omløp på ett år. Vi har knutelinjeviseren som peker mot de to steder i verdensrommet hvor sol og månens baner krysses og hvor formørkelser kan finne sted. Denne viseren gjør et omløp på 18,5 år. Vi har videre en viser som viser oss hvordan den eksentriske månebanen ligger i rommet, som gjør et omløp på 8,5 år. I sentrum av denne skiva står en globus-skalk, som dreier seg mot venstre med ett omløp pr. stjernedøgn, som viser oss hvor på jorda en formørkelse er synlig. Både månen og sola har en noe ujevn gange over himmelen. Derfor har uret en rekke korrigeringsverk som via et differensialverk kan påvirke viserne slik at de til enhver tid viser rett posisjon og tid. Uret viser sol- og måneformørkelser med stor nøyaktighet.

To globuser
Under dette står to globuser. Den ene er en jordglobus med sin daglige og årlige bevegelse med horisontlinjer. Den høyre globusen er en stjerneglobus med et omløp pr. stjernedøgn. Den er gravert med de i gamle dager kjente stjernebildene, med borrede hull for de største stjernene. Globusen er innvendig opplyst slik at stjernene i mørke kommer fram som lysende punkter. Den har en dobbeltbevegelse slik at den 26.000-årlige dreiningen av himmelens poler kommer fram. Stjerneglobusen viser oss himmelen slik vi ser den med øyet, med horisont for den til enhver tid synlige himmel.

Planetenes stilling
På urets bakside er det plassert et heliosentrisk planetverk hvor en kan se de største planetenes stilling og gang omkring den i sentrum stående sola. Vi ser også månens gang rundt jorda. Skiva er her en gravert/etset glasskive med dyrekretsens bilder. Under dette er kalenderverket plassert. Uret tar hensyn til de ulike dagtall i måneden - til skuddår og til den 400-årlige skuddårsperioden. Den viser dagens julianske kalendernummer. Kalenderverket viser år, mnd, dag og dato med perpetualkalenderens kompliserte nøyaktighet der den 400-årlige skuddårsjustering er med. Dette er meget sjeldent å se på mekaniske ur og selv de mest kompliserte ur i dag har ikke denne funksjon.
Det er videre tre visere som viser solas oppgang, når den står i sør og nedgang. Viserne beveger seg da opp og ned lik vinger på en fugl. Fire små skiver under dette viser årets nummer i solfarken, månefarken, middelsol og solflekkperiode. På urets sider står det plassert skiver og visere for korreksjon ved avvik fra middelgang for solviser, måneviser, knutelinjeviser og absidelinjeviser.

Uret har 3 drivverk.
Selve drivverket - et sekundpendelverk, er plassert under uret og er loddrevet med automatisk opptrekk og gangreserve. Dette verket sender hver hel time en strømimpuls opp til uret og stiller dette hvis nødvendig. Selve uret går med en selvstartende synkronmotor med en batteridrevet balansegang som reserve hvis strømbrudd. Selve drivverket for kalenderverket er også plassert her nede.
Uret kan betjenes ved et kontrollpanel på framsiden av sokkelen. Her kan hele den astronomiske delen av uret kjøres fram og tilbake, for derved å kunne se hvordan de forskjellige viserne står på et ønsket tidspunkt. Er du f.eks. interessert i solas oppgang og nedgang den 4. mars 1985, kan uret kjøres dit og lese dette av viserne. Sørnes laget også en automatisk lydbåndopptaker med forsterker og avspillingsmekanikk i sokkelen. Her kan en ved å trykke på en knapp få høre om urets finurligheter.

Det er i seg selv et fantastisk arbeid som er utført i det å lage disse urene, men det blir enda mer utrolig når vi samtidig vet at Sørnes laget alt sitt verktøy og maskiner selv. Han laget også sin egen pantograf som han bl.a. brukte til gravering av alle skivene. Han ble aldri utdannet urmaker og sa ved en anledning at han skulle vise disse urmakerne at han kunne lage noe de ikke kunne - han har virkelig klart dette!

Rasmus Sørnes døde i 1968, knapt ferdig med sitt fjerde ur.

Skrevet av urmakermester Erik Ødegaard, Sarpsborg 27.11.07