Startside arrow Nyheter arrow Får ETA og Swatch Group smake sit eget ris?
onsdag 22. november 2017
Får ETA og Swatch Group smake sit eget ris? Skriv ut E-post
fredag 07. november 2014
ETA, som har dominert urverkproduksjon i Sveits, får nå mere og mere pepper for sin restriktive leveringstopp.

En konsekvens av dette er at andre produsenter aktivisere seg kraftig og den del av urindustrien som blir rammet av leveringsstoppen, finnes andre løsninger.
En artikkel i det internationale tidsskrift Europastar, belyser dette på en god måte.
Gå inn på linken her og les videre.

http://www.europastar.com/watch-knowledge/1004087450-mechanical-who-will-succeed-eta.htmljavascript:void(0);/*1415341521980*/

Her er to artikkler som urmaker Jon Lindstrøm har oversatt og skrevet.
Urverk som vil avløse ETA?
Enkelhet er et komplisert tema.

Urverk som vil avløse ETA?
oversatt og skrevet av urmaker Jon Lindstrøm

Fra 2020 vil Swatch Group få lov til å stanse leveransene av ETA verk til utenforstående kunder. For Sellita og Soprod som er de største utfordrerne til SWG monopolet, er mulighetene gode for å kunne overta en stor nisje i verkleverandør markedet. Jeg skal prøve å gjengi en forkortet versjon av Serge Maillard`s artikkel om emnet i Europa Stars utgave nr. 4, aug. 2014.

De to for tiden største utfordrerne til ETA i Sveits, Sellita og Soprod ser nå en gyllen sjanse til å overta store deler av ebauchemarkedet (råverkmarkedet), for den 31. desember 2019 har Swatch Group, med underbruket ETA fått medhold i å stenge alle leveranser til tredjepart. Comco, det sveitsiske konkurranse tilsynet, har gitt SWG/ETA medhold i å stoppe leveransene. Det vil ramme de små og mellomstore urprodusentene som benytter ETA verk hardt. ETA produserer 5 til 6 millioner råverk i året, det vil si 3/4 av alle urverk i det lave og midtre prissegmentet. I 2014/15 er SWG/ETA forpliktet til å levere 75 % av gjennomsnitts- produksjonen i årene mellom 2009 til 2011. Dette senkes til 65 % i 2016/17 og ned til 55 % i 2018/2019. I 2020 er det slutt, derfor haster det med å finne alternativer. Når det gjelder Fournituristene, vil leveransene av komplette urverk og deler ta slutt allerede i 2016. Det vil med andre ord si at det haster med å finne alternativer til ETA.

Sellita som er ETAs hovedutfordrer produserte i 2013 1,4 millioner urverk, men 600000 av disse verkene var ETA verk som Sellita har montert og solgt videre. Sellita er fortsatt avhengig av ETAs leveranser av gangpartier,( ganghjul, anker og komplette balanser). Men fra 2019 håper Sellita å være uavhengige av ETA`s leveranser også med tanke på gang delene. Når det gjelder Nivarox som er tilsluttet SWG og som leverer blant annet spiraler til 90 % av urprodusentene har Comco ikke godkjent noen reduksjon av leveringene.

Sellitas calibere er basert på ETAs dimensjoner og deres funksjon. Det vil si at Sellitas verk uten videre kan erstatte ETA`s bestselgere. Sellitas verk SW200 erstatter ETA 2824. SW300 erstatter ETA2892. SW500 erstatter ETA7750.

Soprod kommer langt bak Sellita med bare litt over 100000 verk produsert i 2013. Men Soprod har en fordel fremfor Sellita, de er ikke lenger avhengig av SWG når det gjelder produksjon av gangpartier. De lager alt selv unntatt lagerstener, fjærer og støtsikringer. Soprod opplever også en økende etterspørsel etter sine verk, selv om de på grunn av det lave produksjonstallet ikke kan konkurrere med ETA og Sellita på pris. SOP caliber 10 erstatter ETA 2892. De leverer bare et kvalitetsnivå på verkene sine, som tilsvarer ETA`s topp nivå.

Technotime er et av de sjeldne alternativene til produksjon av spiraler som i dag finnes. De produserer for tiden 300000 spiraler i året, men foreløpig er dette en dråpe i havet sammenliknet med SWG selskapet Nivarox som produserer 7 millioner per år. Technotime produserer også 12000 urverk i året. Men vårt mål sier Technotimes direktør Laurent Alaimo er å samarbeide med de produsentene som har fått en kald skulder fra SWG. Våre manuelle og automatikk verk opplever en økende etterspørsel blant de produsentene som ønsker å fjerne seg fra varemerket ETA.

Vaucher er også verd å merke seg. De produserer nå også spiraler, og 95 % av delene i verkene deres produserer de nå selv. De manglende 5 % knytter seg til rubiner, fjærer og støtsikringer. Akkurat disse delene er nåløyet for flere andre produsenter også. Men kan hende finnes det allerede alternativer til disse delene utenfor SWG monopolet. For eksempel KIF når det gjelder støtsikringer. For to år siden leverte Vaucher 6000 verk, i dag er de oppe i 22000. De tilbyr nå også levering til Private Labell kunder, prisene starter på 1000 SFR. Og en minste bestilling på 25 enheter. Noe å tenke på?

Concepto gruppen har også meldt seg på som opponent til SWG når det gjelder gangpartier. I 2012 annonserte de et ønske om å komme opp i en produksjon av 400000 gangpartier årlig.

Andre verkprodusenter som La Joux-Perret som i 2012 ble kjøpt opp av Citizen. Dubios Depraz, Chronode har alle sammen meldt seg på i dette reset for alternativer. Eterna som i 2012 ble kjøpt av det Kinesiske selskapet Haidian ønsker også å åpne opp for levering av sitt Eterna caliber 39 til utenforstående. Dette kaliberet erstatter ETA 7750.

Konklusjonen på det bildet som avtegner seg her, beskriver en betydelig opposisjon mot SWG monopolet. Kvartsrevolusjonen på 1970 og 1980 tallet viste mot alle ods, at det fine mekaniske uret ville overleve. Det vil det gjøre nå også. På sikt vil økt konkurranse og et betydelig større mangfold innenfor urproduksjonen gi nye muligheter til alle aktørene i bransjen. SWG gründeren Nicolas Hayek reddet den sveitsiske urindustrien, da kvartsrevolusjonen slo beina bort under sveitsisk urproduksjon. På slutten av 1990 tallet varslet han at SWG ønsket å begrense leveransene til tredje part. Men svært få eller ingen i bransjen maktet den gangen å ta alvoret i advarselen inn over seg. Hayek var en klarsynt industriherre, som kanskje allerede den gangen så faren ved for sterk sentralisering, og at frihet, mangfold og skaperevne er en helt nødvendige resurser for at en bransje skal overleve. Så kan hende om noen år når status skal gjøres opp, vil den dramatiske omveltningen SWG nå har utsatt bransjen for, kunne snus til noe positivt. Problemet er bare at den monopoliserings strategien SWG har valgt, kan likvidere store deler av ur bransjen. Og kanskje sager SWG til og med av den grenen de selv sitter på.



24/9 2014

Oversatt og skrevet av urmaker Jon Lindstrøm

Enkelhet er et komplisert tema.

Slik innleder Pierre Maillard i Europa Star nr. 4/2014. Han mener å se en tendens i den Sveitsiske urindustrien som peker tilbake til røttene. Til det enkle, men fine uret. Det er ingen enkel sak. Han har spurt et knippe av Sveitsiske produsenter om deres mening. Jeg skal prøve å formidle noen av svarene.

Fra Sveits kommer det signaler om nye strømninger fra urprodusentene. På spørsmål om bransjen er på vei tilbake til det enkle kommer det mange bekreftende svar.

Fra en av produsentene Denis Flageollet, medgrunnlegger og teknisk leder for De Bethune kommer dette hjertesukket: Jeg håper en dag å kunne bekrefte dette, for kompliserte mekaniske utskeielser i urene skaper bare problemer, dessuten kan det skape minkende interesse for ur generelt. Men han tilføyer at det enda kan ta tid før man oppnår en stor grad av moderasjon. Han vil heler rette blikket mot noe han kaller «kreativ overdrivelse», og sier at denne typen tilnærming på sikt kan føre til enklere ur.

På spørsmålet om denne tilbakevendingen til større enkelhet bare er en pendeleffekt, eller noe vedvarende begrunnet i sosiale og økonomiske forandringer svares det:

Edouard Meylan leder for H. Moser & Cie mener at det alltid har vært et marked for klassisk, elegant formgivning, og at dette som nå skjer er både et sosialt og periodisk fenomen.

Sandro Reginelli produkt og markeds direktør for Maurice Lacroix mener at det vi nå opplever er en bevegelse tilbake til røttene, til autentisitet. Dette er en sterk trend som ikke bare er knyttet til urindustrien. Når det gjelder det samfunnsmessige ser vi en sterk etterspørsel etter det som er ekte, ikke bare når det gjelder utforming og det mekaniske, men også det som innbefatter miljømessige og historiske betraktningsmåter. Kravet etter overdrivelser er dødt og begravet. Hva folk ønsker er, tilbake til enkelhet.

Et nytt spørsmål som reiser seg, er den utbasunerte ankomsten av såkalte intelligente armbåndsur. Kan dette ha en motsatt effekt på trenden som bekrefter tilbakevendingen til det klassiske urmakeriet?

Det kan godt hende at tilbakevendingen til det fundamentale urmakeriet er blitt aktualisert av konkurransen fra det nye smart uret. Det var Sandro Reginelli som gav det mest reflekterte svaret på dette spørsmålet, som sveitsiske produsenter ofte velger å ignorere. For ham er det en stor debatt, som det fortiden er vanskelig å delta i. Han sier det enda er for tidlig å mene så mye om denne nykommeren, hvis betydning enda ikke er skikkelig utredet. Men smart uret kommer utvilsomt til å føre til store forandringer i ur bransjen. Det store spørsmålet blir hvilke forandringer. Vil dets komme ha en motsatt effekt på styrkningen av det klassiske urmakeriet, eller vil de to retningene overtid gå opp i hverandre? Kanskje vil vi se mekaniske ur med en klassisk design som leverer avansert smart teknologi samtidig. Hvis vi ser på enkelte indikatorer, som Appel`s interesse i tradisjonell urmakerindustri, eller ideene til nye aktører som Whitings, eller også den mulige fødselen av en ny hybrid, et mega intelligent ur (dette kan være en av de tingene Apple har gjemt i ermet). Jeg vil heller lene meg til en annen hypotese. La oss håpe at når revolusjonen kommer, at det blir en fløyels revolusjon og ikke en blodig en. Det er ikke i noens interesse å gjenoppleve hva vi måtte gjennomgå i 1970 årene med kvarts revolusjonen.

Denne oppfatningen blir delt av Denis Flageollet, som ikke desto mindre ser en mulighet når smart urene vil lede til «en følelses mangel» på armen, som vil kunne bli kompensert av objekter som bærer et stempel av renhet og diskresjon.

Denne oppfatningen blir delt av Edouard Meylan, for hvem dette nye fenomenet vil ha en innflytelse, selv om de urene det gjelder i hans oppfatning er mere verktøy en luksus objekter. Den nødvendigvis mere tekniske formgivningen vil drive urmakeriet i mere klassisk retning for å markere avstand.

Disse synspunktene blir videre utdypet av Jean-Marc Wiederrecht, som forklarer fremkomsten av denne nye typen objekt, for hvilket angivelse av tiden er en sekundær funksjon, dette tvinger oss til å revurdere situasjonen, sier han. Det er helt klart at intelligente ur vil utføre oppgaver som det blir umulig å kopiere med et mekanisk ur. Tar vi denne antagelsen på alvor er det logisk at bransjen prøver å fjerne seg fra disse nye produktene ved å legge økt vekt på å kommunisere de fordelene som har grunnfestet suksessen til det mekaniske uret. Som for eksempel skjønnhet, og de ekstraordinære mikromekaniske teknikkene som skal til for at våre gode gamle ur skal fortsette å vise riktig tid, og ikke minst ved å fokusere på faglighet og godt gammelt håndverk.

Luc Perramond tror ikke det er noen felles forbindelse mellom disse teknologiene. Hans oppfatning er at det ikke er noen binding mellom de to. De representerer to forskjellige markeder, hvis klienter har svært forskjellige behov. Men til syvende og sist, mener han, er det ingen som egentlig vet hva som vil hende. Grensene er kanskje mer gjennomtrengelige enn vi tror, så kanskje det klassiske uret vil ende opp med å krysse grensen til smart uret? Kan Apples formgivning med sine rene linjer og grafiske enkelhet, tvinge urindustrien til å fjerne seg fra smart urene ved nok en gang å fokusere på sine mekaniske røtter?

Har de ekstraordinært kraftfulle computer designverktøyene, som nå er tilgjengelige, hjulpet til å utvikle mere kompliserte urverk, når de samme verktøyene også kunne bidratt til å forenkle?

Streben etter større urmakermessig kompleksitet og økningen av stadig flere komponenter økte helt klart ved hjelp av datateknologien, og ikke minst av CNC maskinene. Foreningen av digital og mekanisk teknologi førte helt klar til utviklingen av sofistikerte systemer og mekanismer, som akselererte utviklingen mot overdrivelser i urmakeriet. For Denis Flagollet er svaret opplagt. Å finne løsninger på problemer ved hjelp av den nye teknologien har blitt så mye enklere ved hjelp av disse verktøyene. Slik at mange ingeniører og konstruktører har mistet den opprinnelige meningen med håndverket av syne, som er å finne selve løsningen. Heldig vis har mange av dem klart å holde hodet kaldt, på tross av disse nye verktøyene.

For Jean Marc Wiederrecht er computer verktøy et tveegget sverd. Han forklarer: « Den kolossale kraften i de moderne data verktøyene, og de moderne virkemidlene i produksjonen, som nye materialer og maskiner, har gjort det mulig å skape objekter som det før hadde vært komplett umulig å tenke seg. Utviklingen har ofte gått hånd i hånd med en økning i kvalitet, og også muligheten til å tilby ur med større presisjon og med nye funksjoner. Men uheldigvis har disse verktøyene også ført til en fristelse til å tenke mindre, og derfor ende opp med ur som er mere kompliserte enn nødvendig. Og som konsekvens dyrere og mindre til å stole på.

Her får jeg slutte av med noen uttalelser fra aktørene i denne spørreundersøkelsen, det blir for langt å ta med alle svarene:

Luc Paramond, det er ikke verktøyet som lager urverkene mere kompliserte, det er konstruktørene som ser etter konkurranse fordeler. Ved å opptre på denne måten har de mistet evnen til å se hva som er vakkert.

Sandro Reginelli, uansett kraft potensialet datateknologien kan bistå med, så må alle forstå at alle urverk uten unntak blir utviklet av mennesker, ikke av verktøyet.

Og helt til slutt Ludwig Oechslin, han er ikke noe ubeskrevet blad i sveitsisk ur industri. Han har arbeidet for Ulysse Nardin, hvor han utviklet uret Freak, og flere astronomiske armbåndsur, han har også ledet et av verdens ledende ur museer MIH i La Chaux-du-Fonds. Oechelin sier at streben etter forenkling tvinger deg til å tenke mere. Derfor er det å oppnå enkelhet mere komplisert enn bare å stable komponenter. Alle må forstå grunnpilarene i urmakeriets historie, for å kunne være istand til å tenke dem på nytt. Sannsynligvis har behovet for å distansere oss fra konkurrenter, og det marked og media styrte kravet for oppfinnsomhet, ført produsentene inn i noe som kan likne et våpen kappløp. Det er helt klart mye lettere å stable komplikasjoner oppå hverandre. Men til syvende og sist blir vi brakt tilbake til den definisjonen renessansens Leonardo da Vinci proklamerte, «enkelhet er den høyeste eleganse». På grunn av det nye ønske om enkelhet som har oppstått, som en reaksjon på hals over hodet kappløpet mot kompliserte ur, blir vi nå forpliktet til å vende tilbake til tegnebrettet.

Jeg må slutte av her, men for å få hele intervjuet henviser jeg til Europa Star nr. 4, 2014. Kanskje kan vi se for oss en enklere fremtid, med ur av høy kvalitet, men med urverk som kan repareres av vanlige urmakere, med en solid utdannelse i ryggen.



 
< Forrige   Neste >

Ansvarlig for nettsidene: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.