Startside arrow Artikler arrow Hvordan skal små håndverksbedrifter overleve, av Jon Lindstrøm
søndag 19. november 2017
Hvordan skal små håndverksbedrifter overleve, av Jon Lindstrøm Skriv ut E-post
tirsdag 06. januar 2015


Hvordan skal små selvstendige håndverksbedrifter overleve i dagens marked, som stadig preges av mere monopolisering?

 Artikkelen er skrevet av urmaker og tidligere lærer på urmakerskolen i Oslo, Jon Lindstrøm i januar 2013 til årsmøtet i FUN.
Dette er et så bra innlegg i dagens debatt om en bedre utdanning, at vi tar den med en gang til

 


Det skjer for tiden dramatiske forandringer for fagurmakerne, det får konsekvenser for utdanningen, for etablering av nye bedrifter, og for overlevelsesevnen til de eksisterende bedriftene. Hvordan bedre fagurmakerens økonomi og omdømme?

Hvordan skape en lønnsom håndverksbasert urmakerbedrift?

Tankeeksperimentet: Industributikken og håndverksbutikken.

Av Jon J. Lindstrøm.

 

Hvordan skal små selvstendige håndverksbedrifter overleve i dagens marked, som stadig preges av mere monopolisering?

 

For å starte en diskusjon omkring det jeg har valgt å kalle FUN prosjektet vil jeg prøve å analysere to butikkformer, industributikken og verkstedbutikken. Mellom disse to befinner den rene verkstedbedriften seg, den skal også finne sin plass i FUN prosjektet. For å sette det hele litt på spissen tar jeg først tak i de to ytterpunktene. Den første baserer seg på industriens tenkemåte, som er en strømlinjeforming av hele verdikjeden. Og som viser en økende tendens til monopolisering og hardhendt styring ovenfra.  Den andre vil ha sitt ståsted i håndverks-tradisjonen som mere er preget av at veien blir til mens man går, og hvor den enkelte bedriften i stor grad preges av håndverkeren selv, og ved at en vesentlig del av inntekten kommer fra butikkens eget verksted, dette er med på å gi forretningen en annen og mere personlig profil enn industributikken. La oss se på industri butikken først.

 

Industributikken.

Industributikken presenterer gjerne varene sine i roterende glassmontre. Eller bak glass dører i opplyste skap. Pris står på en sjablong festet til uret. Betjeningen befinner seg sammen med kassaapparatet tilbaketrukket innerst i lokalet. Kanskje markedsfører butikken andre varer også. f.eks. gullsmedvarer, optikk, foto osv. Slik varene er presentert er det meningen at de langt på vei skal selge seg selv, butikken oppfordrer stilltiende kunden til å klare seg mest mulig på egenhånd. Dette er en fremmedgjort butikk hvor betjeningen bare kan bidra med en overfladisk varekunnskap, og i beste fall en veldig liten grad av service. Mye av kjøpsopplevelsen blir borte fordi muligheten for saklig kunnskapsformidling i forhold til varene blir redusert til et minimum, da forsvinner også muligheten for å selge finere ur av høy kvalitet. Verkstedet glimrer stort sett med sitt fravær i denne butikken. En håndverker ville føle seg fremmed i dette miljøet. Her kan internett bli en farlig konkurrent.

 

Masseproduksjon.

Masseproduksjon må nødvendigvis fremme massesalg. Tidsbruk pr. kunde må ned, antall innslag på kassa opp. Dette er en lite menneskevennlig tenkemåte, men sikkert en rasjonell strategi i forhold til å tenke produksjon, markedsføring og salg til en valgt kundegruppe. Tidsforbruket i industriens produksjonsprosesser skal helst bevege seg mot null. Arbeidsprosessene robotiseres så langt som mulig. Som kjent klager ikke roboter på arbeidstiden, blir forkjølet eller vil ha høyere lønn. Så sett i dette perspektivet, hva skal folk ta seg til etter hvert som menneskelig arbeidskraft blir overflødig?

 

Kontrollkultur.

 

Industrien er en kontrollkultur. Forutsigbarhet i forhold til markedet, som industrikulturen etterstreber, tvinger frem ønsket om kontroll over alle ledd. Monopolisering etterstrebes, samtidig som detaljleddet bindes opp med kontrakter i forhold til salgsvolum, verkstedsutstyr, videreutdanning, og uniformering av både butikk og personell. I og med at forretningene er bundet til et på forhånd fastsatt salgsvolum vil det oppstå et problem om salgskvoten ikke kan oppfylles. Det overskytende varelageret må på ett eller annet vis kunne dumpes for å kunne overholde kontrakten med produsenten. Dermed dukker det opp internettbutikker, som med produsentenes antagelig stilltiende velsignelse, selger prestisje ur på nettet til sterkt reduserte priser, og med fabrikk garanti. Firmaet «Urverket» er et eksempel. Dette skjer mens faghandelen blir nektet de samme varene, og verkstedene nektes deler. I en slik industrikultur hvor kontroll over alle ledd blir mer og mer utbredt, vil verdier som frihet og skaperevne bli taperne. Når kreativiteten ikke får slippe til, men tvert imot begrenses og tvinges inn i fastlåste rammer, øker stress og vantrivsel. For eksempel vil frimodig kritikk av et produkt bli straffet. Over tid vil slike holdninger føre til stagnasjon. Skapende miljøer fordrer en stor grad av individuell frihet. Forutsatt at de små uavhengige håndverksbedriftene, kan skaffes gode og forutsigbare livsbetingelser sammen med produsenter og leverandører, som forstår en driftsform som styres nedenfra av hver enkelt bedrift, kan dette fortsatt bli en livskraftig del av bransjen. Disse små bedriftene vil også i kraft av sin selvstendighet kunne bevare viktig håndverkskunnskap for fremtiden. 

 

Verkstedbutikken.

Verkstedbutikken må distansere seg fra industributikken og den industrielle tenkemåten den støtter seg på. Verkstedbutikken må se sin virksomhet tuftet på håndverk og de solide tradisjonene håndverket fortsatt bærer med seg. Det vil si, utføre ærlige fagmessige reparasjoner på alle typer ur og hvis mulig salg av høyverdige ur, som tilfredsstiller krav til reparasjon og lang levetid. Formgivningen skal legge vekt på stil fremfor mote. Med stil menes en formgivning, som bærer i seg klassiske elementer, som vil vare over tid. Verkstedbutikken må legge stor vekt på kommunikasjon med kunden, ja til og med undervisning av de kundene som er genuint interesserte i ur og urmakeri. Dette innebærer en høyere utdannelse av fagurmakeren. Det må videre satses på produkter som passer inn i verkstedsbutikkens håndverksprofil. Det vil si produkter som springer ut av en håndverkstenkning, det vil enda en gang si høy kvalitet, reparasjonsvennlighet, og et langt livsløp, og ikke minst troverdig kjøpsinformasjon. Ønsketenkning? Ok, men la oss våge disse tankene likevel. For mye kan tyde på at det er her muligheten til fremtidig overlevelse for små håndverksbedrifter ligger. Verkstedbutikken bør preges av eierens egen personlighet, hans kreativitet og tiltakslyst, den bør i hvert fall ikke synlig uniformeres som en kjedeforretning. Å snakke om uret for folket er en nedvurdering av folket. Folket er i ferd med å forandre seg til en lite ensartet gruppe. Folket er slik fagurmakeren skal se det en mengde enkeltstående individer, som ønsker å skaffe seg en personlig kunnskap og opplevelse av det uret de ønsker å kjøpe. Foruten pris spiller mange andre momenter inn, som for eksempel tradisjonelt håndverk, materialvalg, formgivning, produksjonsmåte med vekt på håndverksmessig utførelse, miljøhensyn i produksjonen, reparasjonsvennlighet, lang levetid, god service, rettferdig handel. Med andre ord, kvalitet i alle ledd. Her må fagurmakeren se sin rolle som formidler av varekunnskap og håndverkets  tradisjoner. Fremtidens fagurmakerkunde ønsker å skaffe seg best mulig informasjon om uret han eller hun vil kjøpe, og på bakgrunn av dette gjøre selvstendige veloverveide valg basert på kunnskap. Vår utfordring blir å formidle informasjon i levende samhandling og kommunikasjon med våre kunder. Tradisjonelt har håndverkere alltid hatt en nær samhørighet med produktene sine, dette må vi vite og videreføre. Det helt enkle mekaniske armbåndsuret, som var «allmennpraktikerens» naturlige beite i femti, seksti og sytti, årene er nå skjøvet opp i luksus segmentet hvor det ikke lenger er tilgjengelig for hverken urmakeren eller mannen i gata. Her er det et tomrom i dagens marked, som med de rette produktene, vil kunne fylles av verksted butikken. Håndverk betyr et sterkt nærvær både til kunde og produkt!

 

 

Verkstedet.

 

For dem som driver rene verksteder kan det ofte synes vanskelig å få til en timelønn det går an å leve av. På den ene siden står ønsket om å levere kvalitetsarbeid, på den andre siden strevet for å få til lønnsomhet. Det kan stilles mange spørsmål, uten at det kan gis gode svar. Rasjonell drift, høyere pris nivå, billigst mulige deler, kan være noen forslag. Men hvor høy pris på en gitt reparasjon vil en kunde betale? På ur av nyere dato er det et tak på reparasjonsprisene som begrenses av hva et tilsvarende nytt ur koster. I dag faller mye av kvartsur reparasjonene bort nettopp fordi et nytt ur er så billig. Luksus markedet ønsker produsentene å ta seg av selv, og nekter levering av deler til disse urene, til og med til de urene som er ti til tjue år gamle. Da blir markedet for reparasjoner snevret inn til antikviteter, kulturarven, og eldre finere armbåndsur og lomme ur som kanskje skal gå i arv. Dagens urmaker må betraktes som en allmennpraktiker. For å slippe inn på det eksklusive reparasjonsmarkedet vil det kreves tilleggsutdannelse, enten som kursvirksomhet her i landet, eller i utlandet. Skal verkstedet kunne bli lønnsomt må urmakeren utvikle høy kompetanse både innenfor antikvitetsmarkedet, kulturarven, og på nye dyre prestisje armbåndsur. Men det er heller ingen umulighet at verkstedet for fremtiden kan utvikles til å drive egen produksjon.

 

Utdanning.

Hvis vi igjen tar for oss de to butikktypene, industributikken og verkstedbutikken, vil vi fort se at disse trenger forskjellige typer utdannelse. Industributikken trenger salgspersonale som kan drive butikk og utføre enkle service arbeider. Kan hende er weekend kurs nok for tilstrekkelig kompetansehevning her. Verkstedbutikkens urmakere må sikte mot en langt bedre utdannelse. Her vil det kreves grundig innføring i fagets historie og håndverkets utvikling, dessuten praktisk undervisning på et meget høyt nivå. Ideelt sett burde denne urmakeren være i stand til å finisjere et råverk til et kvalitets produkt, og også kunne drive faglig kvalifisert restaurerings arbeide på antikke og verneverdige ur. Svenneprøven har hittil blitt utført på verk fra Swatch Group, når de nå bare vil levere deler til et utvalg av urmakerne, blir det lite mening i å utdanne nye urmakere på disse verkene.

 

 

Grossist, detaljist.

Vi ser at både grossist og detaljist leddene er truet av internett i den ene enden og mektige produsenter i den andre. De store produsentene vil i økende grad sikre seg kontroll over hele verdikjeden for gjennom målrettet markedsføring å kunne fotfølge urets vandring fra produksjon til det selges i en egen butikk. Både detalj og grossist leddet kan fort bli overtatt av produsenten, og urmakeren kan fort oppleve å finne seg igjen som visergutt i sin egen forretning. Men tegn i tiden kan tyde på at i hvert fall den høyt utdannede kundegruppen, som vi som fagurmakere må sikte mot, vil ønske en urmaker som kan sitt fag tilstede bak egen disk. Så lenge bare økonomiske hensyn tas i betraktning vil kynismen bare øke. Den kundegruppen som fagurmakeren må sikte mot ønsker ikke å bli betraktet som hypnotiserte roboter som kjøper det han eller hun gjennom markedsføring er blitt programmert til. Velger vi industributikken velger vi også de verdiene, eller kanskje heller mangel på verdier, som følger med. Velger vi verkstedbutikken som modell for fremtidig satsing står vi også der foran store utfordringer. Vi kan si at håndverksbedriftene egentlig ikke trives innen for de økonomiske strukturene som industri-samfunnet har drevet frem. Industrien drives av store kapitalkrefter, som mer eller mindre bestemmer hvordan hele bransjen skal innrette seg. Små håndverksbedrifter har vanskelig for å finne seg til rette innenfor disse rammene.

 

 

 

Fagurmakeren.

Hvordan da skape levelige vilkår for små fagurmakerbedrifter, og kanskje andre også, som lever av en kombinasjon av verksted og butikkdrift, og som til og med ønsker å være herrer i eget hus. Som ønsker å satse på egen kreativitet, innsatsvilje og dyktighet? En ting er å få til en mest mulig lønnsom verksteddrift, mye av fagurmakerens inntekt vil komme fra verksteddriften. For mange av oss er verksteddriften delt i to felt, det ene er underleverandør virksomhet til andre urmakere, det andre er reparasjoner for egne kunder. Det å drive et verksted fører med seg en unik mulighet for kommunikasjon og formidling til kundene. Tenk å få snakke direkte med vedkommende som har gjort jobben, og som tar personlig ansvar for at det er skikkelig gjort. Gjennom dette kan verkstedurmakeren opparbeide et tillitsforhold til egne kunder som industributikken bare kan drømme om. Med kunnskap om ur og håndverk og en markedsføring som fremhever håndverket vil det med stor grad av sannsynlighet kunne skapes et marked for salg av kvalitetsur fra disse små bedriftene. Dette bør fagurmakerne gripe fatt i. Den store utfordringen ligger nå i å finne produsenter som kan tenke seg å støtte en slik småbedrifts struktur, som ønsker å finne sine egne økonomiske løsninger. En strategi som bygger på små enheter, som selger ur av god kvalitet, som sikrer en forsvarlig avkastning. Men som samtidig er priset slik at det er et riktig forhold mellom pris og kvalitet. Altså må vi finne produsenter utenom gigantene, som vil produsere etter de kvalitetskravene vi som håndverkere kan gå god for. Verksted butikken må kunne bygge opp sin økonomi over tid. Det vil si uten å ta for store lån, eller stole på leverandør kreditter. Leverandørene må være villige til å levere i små partier, uten å forlange kjøp av store kolleksjoner med en gang. Til gjengjeld kan for eksempel fagurmakeren betale det han kjøper kontant. Det er viktig for fagurmakeren og ikke komme i lammende økonomisk avhengighet. For å unngå dette er det nødvendig med en meget stram økonomisk styring. Håndverksbutikkene må sammen skape en økonomisk struktur som passer denne driftsformen.

 

Fremtidens kunde.

Jeg har tidligere nevnt at fremtidens kunde er i stand til å ta kompliserte valg og basere sin kjøpsbeslutning ut ifra mange forskjellige kriterier. Disse kan være sansen for ærlig tradisjonelt håndverk, etisk produksjon, rettferdig handel, økologi, eksklusivitet, klassisk formgivning. I denne prosessen vil pris sikkert ha sin betydning, men prisen vil ikke være den eneste faktoren som avgjør handelen. Vi må sørge for at det blir fagurmakeren som best blir i stand til å ta seg av denne kundegruppen. Gjerne ved å gi informasjon på nettet, men salget skal skje i butikken. Øye for øye, ur for ur, ærlig og god kommunikasjon mellom fagurmakeren og kunden er alfa og omega i denne strategien. En tysk forbrukerundersøkelse (Armbandtuhren nr. 7-12) viser at på spørsmål om hvilke ting som betyr mest for deg personlig skårer PC, smarttelefon høyest med 67 %. Mansjettknapper skårer dårligst med 6 %. Armbåndsur havner midt på treet med 34 %. Aldersgruppen 30 til 39år er villig til å betale så mye som ca. kr. 13000.- for et ur.

 

Miljø, økologi.

Vi må i økende grad ta hensyn til miljøet rundt oss. Vi kan ikke produsere oss vekk fra miljøproblemene. Det må skje en forskyvning fra billig masseproduksjon til kvalitetsproduksjon og vedlikehold. Vi må sørge for at de urene vi selger er produsert på en økologisk forsvarlig måte. Det må bety at vi som fagurmakere stiller strenge krav til det vi selger både av ur og reparasjoner. Det er slett ikke riktig at kunden alltid har rett. Som fagfolk må vi oppdra kundene våre, og ikke overlate dette til markedsførings folk. Det er som håndverkere vi skal bestemme vår egen fremtid. På en måte har vi vent oss til at vi ikke lenger har noen innflytelse over de varene vi selger, eller hvordan vi vil innrette oss i våre håndverksliv. Det er på høy tid at vi tar tak i dette og velger våre egne strategier med fokus på ærlig håndverk.  

 

 

 
< Forrige   Neste >

Ansvarlig for nettsidene: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den. , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser, du må slå på Javascript for å kunne se den.